"Å faktisk se de i øynene og se at de(t) er noe(n)" : en hermeneutisk fenomenologisk orientert studie av betydningen av den pedagogiske relasjonen som utgangspunkt for samtale, handling og refleksjon over handling i det spontane møtet mellom lærer og elev i skolen
Abstract
Sammendrag
Temaet for denne masteravhandlingen i pedagogikk, med vekt på spesialpedagogikk, er ikkeplanlagte
samtaler mellom elev og lærer på mellomtrinnet, og pedagogiske dilemma som kan
komme til syne i slike samtaler. Her undersøker og søker jeg å forstå den pedagogiske
betydningen av « de vanlige hverdagssituasjonene» der elev og lærer møtes i situasjoner som
er viktig for en eller begge. Forskningsspørsmålet i avhandlingen er som følger:
Hvordan beskriver en gruppe lærere på grunnskolens mellomtrinn ikke-planlagte samtaler
med elever i og utenfor klasserommet, og hvilke pedagogiske dilemma kommer til syne i
disse situasjonene? En hermeneutisk fenomenologisk orientert studie av betydningen av
den pedagogiske relasjonen som utgangspunkt for samtale, handling og refleksjon over
handling i spontane møter mellom lærer og elev.
Studien plasseres, ved hjelp av et litteratur review, innen en kontinental (europeisk)
pedagogisk tradisjon. I denne tradisjonen forstås den pedagogiske relasjonen mellom barn og
voksen, der den voksne handler med en pedagogisk intensjon om det beste for barnet, som en
nødvendig ramme for at oppdragelse og undervisning skal være mulig.
I arbeidet med forskningsspørsmålet har en hermeneutisk fenomenologisk metodologisk
intensjon fått vise vei. Videre er to kvalitative fokusgruppeintervju lagt til grunn for å samle
inn datamaterialet i avhandlingen. Med utgangspunkt i det innsamlede materialet har jeg valgt
ut episoder som beskriver ikke- planlagte samtaler med elever og dilemma deltakerne i
fokusgruppeintervjuene har opplevd i samtaler med elever. Videre reflekterer jeg over disse i
lys av sentrale kvaliteter ved den pedagogiske relasjonen. Denne delen av avhandlingen er
organisert rundt temaene: tillit, profesjonalitet, det å se, ansvar og frihet.
Avslutningsvis i avhandlingen reflekterer jeg over noen felles kvaliteter ved det som er
kommet frem i arbeidet. Jeg løfter frem noen av de felles kvalitetene eller mulighetene som er
iboende de ikke-planlagte samtalene og de pedagogiske dilemmaene som har kommet til syne.
I tillegg til dette reflekterer jeg over spørsmålet om hvordan vi som voksne kan vite hva som
er godt for eleven. Helt til slutt i avhandlingen trekker jeg inn debatten om det pedagogiske
sin stilling i pedagogikken, og at det er nødvendig å bringe det pedagogiske i pedagogikken
på banen for at voksne skal kunne hjelpe barn med å vokse opp.