| dc.description.abstract | Dette er en masteroppgave i pedagogikk, utarbeidet av Marion Oen (oenmarion@gmail.com) høsten 2014. Avhandlingen er en empirisk studie av hvordan fem pedagogiske ledere forstår rolleleken i egen flerkulturelle barnehage. Bakgrunnen for avhandlingen er at jeg i praktisk arbeid som pedagogisk leder, opplevde en usikkerhet rundt tilrettelegging for kulturmangfold i rolleleken. I det pedagogiske arbeidet med rollelek, så en bort fra kulturelle forskjeller, ofte begrunnet med at alle er like mye verd. I litteraturen fant jeg både bekreftelse og usikkerhet på min antagelse om en likhetsideologi. Samtidig fant jeg lite forskning som kombinerte fagområdene interkulturell pedagogikk og lek. Dette førte til et behov for en empirisk studie. Det innsamlede materialet bygger på kvalitative og semistrukturerte intervju med fem pedagogiske ledere.
Målet med denne avhandlingen er å belyse pedagogiske lederes tanker om tilrettelegging av rollelek i en flerkulturell barnehage. Det empiriske materialet blir analysert og tolket opp mot eksisterende litteratur og forskning, og da med hovedvekt på Bundgaard og Gulløv (2008), Gilliam og Gulløv (2012), Hauge (2014), Öhman (2012), Øksnes (2010, 2011a) og Zachrisen (2013), i tillegg til offentlige utredninger, stortingsmeldinger og lovverk. Det empiriske materialet og litteraturen danner et faglig grunnlag for en konstruksjon av to ulike måter å betrakte rolleleken i en flerkulturell barnehage; som monokulturell rollelek og som interkulturell rollelek.
Studien viser at de pedagogiske lederne forstår rolleleken i stor grad som monokulturell rollelek, og to av informantene velger ofte å se bort fra kulturelle ulikheter på bakgrunn av en likhetsideologi. Samtidig kommer det frem at i barnehager med en majoritetsandel minoritetsbarn, arbeider pedagogene mer aktivt med tilrettelegging for rollelek. Pedagogene fremhever også i større grad kulturmangfold som synlig ressurs i rolleleken. I intervjuene kom det frem at en pedagogisk leder, som selv har minoritetsbakgrunn, har et mer reflektert syn på kultur som faktor i barns rollelek enn pedagogene med majoritetsbakgrunn. Som en følge av dette integrerer hun oftere kulturelle referanser i rolleleken. I tillegg viser funnene at de pedagogiske lederne forstår lek som en målsetning i seg selv. Rolleleken blir av informantene oppfattet som en god arena for å lære språk og sosial kompetanse. Samtidig krever leken at det enkelte barnet, til en viss grad, allerede har denne kompetansen. Dette setter store krav til de pedagogiske ledernes tilrettelegging for rollelek i kulturelt mangfoldige barnehager. | nb_NO |
