| dc.description.abstract | Forskningsspørsmålet i denne masteroppgaven er: «Hvordan beskriver unge med psykiske vansker sine møter med ungdomsskolen?» Psykisk helse er et tema som er brennaktuelt i dag. Med innføringen av Kunnskapsløftet 2020, ble også tre tverrfaglige tema innført. Et av disse er «folkehelse og livsmestring». Ungdataundersøkelsen har fra dens oppstart i 2010 vist en årlig økning innen selvrapporterte psykiske vansker, fram mot året 2020 (Eriksen & Bakken, 2020, s. 36). For oss som jobber i skolen betyr det at vi hver dag møter en elevgruppe hvor flere strever med psykiske vansker.
Formålet med denne oppgaven er å undersøke et skjønnsmessig utvalg av unges erfaringer med psykiske vansker i møte med ungdomsskolen, i et forsøk på å løfte dette temaet som jeg anser som grunnleggende viktig. Begreper som psykisk helse, psykiske vansker og psykiske lidelser har med utgangspunkt i faglitteraturen blitt undersøkt, men den viktigste teorien i denne oppgaven er Antonovskys teori om salutogenese (2012, s. 25). Denne teorien beskriver helse som et kontinuum; fra sykdom til god helse. I forbindelse med denne oppgaven kan teorien brukes som en indikator på hvorvidt en skole fremstår som helsefremmende for elever som strever med psykiske vansker. Konsekvensene av en skole som svikter i sitt møte med elever med psykiske vansker, kan bli både langvarige og svært alvorlige.
I denne oppgaven har jeg valgt en kvalitativ tilnærming, med semistrukturert intervju som metode. For best å undersøke elevers erfaringer med psykiske vansker og deres møte med ungdomsskolen, ble det avgjørende viktig å samle inn et dagsaktuelt empirisk materiale. Jeg har derfor intervjuet seks unge mennesker i første halvdel av 20-årene. Mine funn og mine drøftinger er basert på deres historier. Informantenes beskrivelser av hvordan deres psykiske vansker ble møtt i ungdomsskolen, deres opplevelse av møtet med skolehelsetjenesten og deres tanker om hvordan skolen bør møte elever som strever psykisk, er beskrivende for oppgavens innhold. Informantene har fortalt om lærere som mobber og lærere som prøver å hjelpe, men mest om lærere de opplever mangler kunnskaper om psykiske vansker. Denne mangelen på kunnskaper og forståelse har vist seg å sette spor. Informantene har fortalt om skolehelsetjenester som har vært tilnærmet utilgjengelige og de har fortalt om hva de mener skolene bør gjøre i sine møter med elever med psykiske vansker. Enkelte informanter prøvde å be om hjelp for sine psykiske vansker, mens de fleste var usikre på hvor de kunne gå for å få hjelp. «Jeg vet fortsatt den dag i dag ikke egentlig hvem jeg skulle gått til», forteller en informant. Andre forteller at de ikke opplevde at det fantes en reell hjelp å få.
Skolene plikter gjennom prinsippet om tilpasset opplæring (opplæringslovens formålsbestemmelse, 1998, §1-3) og opplæringslovens kapittel 9A – elevane sitt skolemiljø (2017, §9A), å fremme et trygt og godt skolemiljø. I Meld. St. 22 (2010 – 2011, s. 68), beskrives et godt psykososialt miljø som «at elevene opplever trygghet, anerkjennelse og tillit». Mine funn har vist at det er ingen garanti for at alle elever opplever dette.
Summary:
The research question of this master thesis is: «How do young people who struggle with mental health problems describe their encounters with upper secondary school?» Mental health is a very relevant topic nowadays. With the introduction of the new curriculum «Kunnskapsløftet 2020», three interdisciplinary themes were introduced. One of these is called "public health and life skills". From its inception in 2010, the youth data survey (Ungdataundersøkelsen) has shown an annual increase in self-reported mental health problems amongst teenagers, up to the year 2020 (Eriksen & Bakken, 2020, p. 36). For those of us who work in education, this means that every day we meet a group of students that include several individuals who struggle with mental health problems.
The purpose of this master´s thesis is to examine a discretionary selection of young people's experiences of mental health problems during their time in upper secondary school. I have investigated concepts such as mental health, mental health problems and mental health disorders from a selection of academic literature. However, the most important theory in this master´s thesis is Antonovsky's theory of salutogenesis (2012, p. 25). This theory describes health as a continuum, from disease to good health. In connection with this thesis, the theory can be used as an indicator of whether schools appear to be health-promoting for students who struggle with mental health problems. The consequences of a school failing in its encounter with students with mental health problems can be long-lasting and have serious implications for the individuals future well being.
In this master´s thesis I have chosen a qualitative approach, with a semi-structured interview as my method. In order to best examine students' experiences of mental health problems and their encounter with upper secondary school, it became crucial to collect current empirical material. I have therefore interviewed six young adults in their early 20s. My analysis and my discussions are based on their real life experiences. The interviewees descriptions of how their mental health difficulties were met in upper secondary school, their experiences of the meeting with the school health service and their reflections on how the school system should accomodate students who are struggling mentally, are descriptive of the content of this study. The interviewees have described in detail how they experienced a range of reactions to their mental health needs, ranging from teachers who resort to bullying, to teachers who endeavour to help. What became patently obvious from these conversations was a general lack of knowledge about mental health problems from the majority of teachers involved in these young peoples lives. This lack of knowledge and understanding has regrettably led to negative consequences for the subjects of my thesis. The interviewees have told me about school health services that have been virtually inaccessible and further described what they think schools should do when they encounter students with mental health problems. Some interviewees tried to ask for help for their mental health problems, while most were unsure where to go for help. "To this day, I still do not really know who I should have gone to," says one interviewee. Others stated that they did not feel that there was any real help available.
Through the principle of adapted education (the purpose provision of the Education Act (opplæringslovens formålsbestemmelse), 1998, §1-3) and Chapter 9A of the Education Act - pupils' school environment (opplæringslovens kapittel 9A – elevane sitt skolemiljø) (2017, §9A), schools are obliged to promote a safe and good school environment. In the report «Meld St. 22» (2010 - 2011, p. 68), a positive psychosocial environment is described as «when the students experience security, recognition and trust». My findings have shown that there is no guarantee that all students will experience this. | en_US |
