| dc.description.abstract | Denne oppgaven har blitt til på bakgrunn av eget engasjement og erfaring. I 2020 ble det vedtatt en endring i barnehageloven der det ble tilført et nytt kapittel knyttet til det psykososiale miljøet i barnehagen. Loven trådte i kraft 1. januar 2021 og består av tre paragrafer som samlet skal sikre at barn i barnehagen har det trygt og godt. Formålet med oppgaven har vært å få økt kunnskap knyttet til krenkelser i barnehagen ved å finne ut hvordan paragrafene i dette kapitlet forstås og praktiseres i barnehagen.
På bakgrunn av temaet har vi utarbeidet følgende problemstilling:
Hvordan forstår personalet i barnehagen §§41-43 i barnehageloven, og hvordan påvirker denne forståelsen praktisering av §43?
For å besvare problemstillingen har vi utarbeidet tre forskningsspørsmål:
1. Hva er krenkelse?
2. Hvilke handlinger fra personalet kan være krenkende for barna?
3. Hvordan kan krenkelser fra personalet forebygges?
Vi har brukt kvalitativ metode for å besvare vår problemstilling. Empirien ble innhentet gjennom et kvalitativt forskningsintervju med en semi- strukturert intervjuguide. Fem ulike barnehager gjennomførte interne gruppeintervju sammen med 2-4 kollegaer. Intervjuene varte i ca. 60 minutter. Lydopptak fra intervjuene ble transkribert, kategorisert, analysert, tolket og deretter drøftet mot relevant teori for å belyse og besvare problemstillingen og forskerspørsmålene. Oppgaven er bygget opp på grunnlag av tidligere forskning, politiske dokumenter, barnehagens styringsdokumenter, et utvalg faglitteratur og egen empiri.
Av studiens funn fremgår det at personalet er positive til innføring av §§41-43 i barnehageloven og at de streber etter å ivareta barns rett til et trygt og godt psykososialt miljø fritt for krenkelser. Personalet anerkjenner at krenkelser forekommer og at de selv har krenket barn. Til tross for denne anerkjennelsen er det ingen av barnehagene i vår studie som har hatt en §43 sak etter at paragrafene ble implementert i loven. Barnehagene jobber forebyggende for å hindre krenkelser og for å hindre konsekvenser når krenkelser oppstår.
Krenkelse fremstår som et komplisert begrep, men samtlige intervjupersoner forstår krenkelser som negative handlinger som subjektivt oppleves ubehagelig for den som utsettes for krenkelsen. Opplevelsen av å være utestengt eller ubetydelig i felleskapet er sentralt i
intervjupersonenes forståelse og de jobber derfor aktivt med å skape et inkluderende felleskap. I dette arbeidet fremstår relasjonsarbeidet som sentralt. Dette gjelder relasjoner mellom barna, mellom personalet og barn, relasjoner mellom personalet og til foreldre. Relasjonen til foreldrene er viktig for å få kunnskap om barnas trygghet og trivsel i barnehagen.
Personalet er opptatt av å være sensitive og varme i møte med barna. Varme og sensitivitet kombineres med krav og forventninger som formidles med respekt og med hensyn til barns medvirkning. Personalet bestreber å møte barns følelser med anerkjennelse og ro, samt hjelpe dem å sette ord på og regulere følelsene. Samtidig er de opptatt av hverandres følelser og å støtte kollegaer som har det vanskelig og står i fare for å krenke barn.
Det kommer frem at organisering er viktig av flere grunner. Det handler om å unngå stress og være tett på barna slik at de kan få den støtten de trenger i samspill med hverandre og i rutinesituasjoner. Ved å være tett på barna kan de også avdekke krenkelser og barn som strever, og får slik informasjon de kan bruke for å sette inn nødvendige tiltak.
Personalet jobber for å heve sin kunnskap på flere måter. Barnehagene har jobbet med §§41-43 og hva paragrafene betyr for deres barnehage. De jobber med teori på ulike måter og søker i tillegg kunnskap om barna og egen praksis gjennom observasjon, samtaler og praksisfortellinger. | en_US |
