Fra RLE til KRLE : hvilke prioriteringer og hensyn ble tatt da RLE faget ble endret til KRLE i 2015, og hvordan har lærere oppfattet endringen?

Abstract

Denne masteroppgaven er en del av en mastergrad i grunnskolelærerutdannelsen i RLE, 5. – 10. trinn, ved NLA Høgskolen Bergen. Den undersøker hvilke prioriteringer og hensyn det ser ut til at regjeringen har tatt da de endret RLE-faget til KRLE i 2015, og la til en kvantitetsbestemmelse av kristendomsdelen i faget til ''om lag halvparten'' av undervisnings-tiden. Hensikten med oppgaven har vært å avsløre hvilke prioriteringer og hensyn det ser ut til at regjeringen har tatt i forbindelse med endringen, gjennom å diskutere følgende fem områder: Om det har vært tatt hensyn til norsk kulturarv, pedagogiske og didaktiske forhold, juridiske forhold, europeiske anbefalinger for undervisning om religion og livssyn og hvilke politiske prioriteringer som har vært gjort. Videre har oppgaven hatt til hensikt å undersøke hvordan lærere i grunnskolen har oppfattet endringen. Den undersøkende delen av oppgaven er basert på tre læreres beretninger om endringen fra RLE til KRLE. Jeg har brukt kvalitative intervjuer for å hente inn beretningene. Forskningsspørsmålene sammenfaller med områdene over. For å forklare avstanden mellom læreplanen på et politisk, ideologisk nivå og et operasjonalisert nivå, inkluderer oppgaven også læreplanteori basert på Harald Rørviks tolkning av Goodlands læreplanteoretiske begrepsapparat (1979) fra 1998. Oppgaven avslører at regjeringen har prioritert hensynet til de juridiske forholdene rundt endringen, og at den også har forsøkt å ta hensyn til norsk kulturarv. Kulturarv er et begrep som både kan leses snevert, der man taler om kristendom som kulturarv, og videre, der både kristendom, humanisme, sekularisering, kunst, musikk, idrett, litteratur og lignende er inkludert. De øvrige områdene, pedagogikk og europeiske perspektiver er etter min mening nedprioritert i endringen fra RLE til KRLE. Den undersøkende delen av oppgaven avslører at kulturarvbegrepet er mangfoldig og vanskelig for informantene å definere. Det var ulikt hvordan informantene har oppfattet endringen fra RLE til KRLE, men oppgaven peker blant annet på hvordan undervisningen har forandret seg som følge av endringen. Oppgaven avslører at ingen av de tre lærerne har erfart reaksjoner knyttet til endringen og at de har liten eller ingen kjennskap til internasjonalt samarbeid om undervisning om religion og livssyn. Oppgaven avslører også at de tre lærerne ser ut til å ha prioritert kvalitet fremfor å sikre kvantitetsbestemmelsen av kristendomsdelen i faget.