| dc.description.abstract | Formålet med mitt forskningsarbeid er å sette remytologisering av det gamle testamentet på agendaen. Jeg ønsker å komme nærmere forfatterens opprinnelige tanker og inspirasjon, da han først skrev Exodus 15. Myte er en viktig del for å kunne forstå flere tekster i det gamle testamentet. Kaoskampmyten synes jeg er spesielt interessant, da den handler om kaos og kosmos, om ødeleggelse og skapelse. Og hvordan disse to ulike, men samtidig bindende aspekter, hører til i samme univers. Min motivasjon er å komme nærmere forståelsen av hvordan kaos og kosmos hører sammen og tar form i exodusfortellingen i det gamle testamentet, sammenlignet med andre Nær-Østen kaoskampmytologier med hovedfokus på Baal-syklusen. Gjennom avhandlingen vil man legge merke til at jeg personifiserer Kaos og Kosmos ved å sette stor forbokstav framfor disse begrepene, dette har jeg gjort for å poengtere at dette er krefter som blir personifisert i de antikke Nær Østen religioner, spesielt i den ugaritiske Baal-syklusen KTU 1.2 (KTU 1.1-1.6) og Exodus 15 (Exodus 1-14) i den hebraiske bibelen, som jeg har hovedfokus på. Jeg sammenligner Baal med Yahweh i form av å representere Kosmos som står for orden og liv, mens Yammu med Yam og Motu med Æræts som symboliserer Kaos som står for uorden, ødeleggelser, og død i Exodus 15. I exodusfortellingen har jeg en todelt tolkning av Farao: at han fremstår som en menneskelig fiende, itillegg til å kroppsliggjøre disse kaoskreftene som Yam, Tehomot og Æræts representerer. Vekten blir lagt på karakterene helten og monsteret som symboliserer disse aspektene hver for seg. Jeg hevder Exodus 15 er inspirert og påvirket av kampmytens innhold av den kaotiske tilstanden, som blir beseiret og omdannet til en ordnet kosmisk tilstedeværelse.
Kapittel I er en introduksjon til hva som er mitt prosjekt for denne masteravhandlingen, hvor jeg presenterer metoden jeg bruker, og hva som er formålet mitt. Jeg vil også ta for meg innledende myteteori som danner grunnlaget for myteforståelsen i min oppgave. I dette kapittelet er forfatterne Richard Moye (Myth and History in Genesis and Exodus), Nicolas Wyatt (Myths of Power) og Mark Smith (The Ugaritic Baal Cycle. Vol 1) viktige kilder. Videre i kapittel II vil jeg ta for meg kosmogoni, som omhandler hvordan verden oppfattes av disse ulike religionene. Jeg tar også opp Ugarittekstene som kilde til å forstå kanaaneisk religion. Videre fokuserer jeg på mytologiske uttrykk for Kaos og Kosmos, siden tekstene jeg skal gå igjennom i min avhandling omhandler metaforer og personifisering av Farao og Yahweh. Mitt formål er å finne svar på hvordan FaraoEgypt framstilles i lys av kaoskampmyten, og om Farao fremstilles som et monster i exodusfortellingen med utgangspunkt i Exodus 15. Jeg vil ta opp monsterteori, hvor jeg vil ta for meg hvordan og hvorfor Farao kan forstås som et monster. Dermed vil jeg kort presentere ulike mytefortellinger fra Nær-Østen religioner, men som likevel har like grunnleggende kosmogoniske trekk i form av forståelse av Kaos og Kosmos, og hvordan disse fungerer i samme rom og tid. I dette kapittelet trekker jeg fram Nicolas Wyatt (Myths of Power), Jens Braarvig (Verdens Hellige Skrifter), William Brown (Seeing the Psalms), Safwat Marzouk (Egypt as a Monster in the Book of Ezekiel), John Day (God’s conflict with the dragon and the sea) og Mary Wakeman (God’s Battle with the Monster) som viktige kilder. I kapittel III har jeg fokus på tekstanalyse, og går igjennom utvalgte tekster i det gamle testamentet som omhandler Farao-Egypt, ulike monstre, Yahweh og deler av kaoskampmyten. Dette er tekster jeg skal tolke for å danne grunnlaget for min forståelse av Farao og Yahweh, og hvordan de kan forstås i lys av kaoskampmyten. Her vil jeg bruke flere forskere som Frank Cross (Canaanite Myth and Hebrew Epic), Marvin Tate (Psalms 51100), Bernard Batto (Slaying of the Dragon), Mark Smith (The Oxford handbook of the Psalms), Bernd Schipper (The Oxford handbook of the Psalms), Leslie Allen (Psalms 51100), Mitchell Dahood (Psalms II: 51-100), Moshe Greenberg (Ezekiel 21-37), Joseph Blenkinsopp (Isaiah 40-55), Mary Wakeman (Gods Battle with the Monster), Paul Dion (YHWH as storm-god and sun-god) og John Watts (Isaiah 34-66) som viktige kilder. I kapittel IV kommer jeg til selve kampmyten og hovedanalysen i min avhandling, som omhandler Exodus 15, med utdrag fra
Exodus 1-14 (landeplagene og mytiske trekk) og Baal-syklusen med hovedvekt på KTU 1.2 IV, og enkelte utdrag fra KTU 1.1-1.6. Hovedfokuset er på konflikten og kampen mellom Baal og Yammu, grunnet jeg må avgrense innhold og kildebruk. I dette kapittelet er William Propp (Exodus 1-18), Frank Cross (Canaanite Myth and Hebrew Epic), Bernard Batto (Slaying of the Dragon) og Mark Smith (The Ugaritic Baal Cycle. Vol 1) viktige kilder for å oppnå en god tolkning og forståelse av tekstene. Til sist kommer avslutningen og konklusjonen. Her presenterer jeg hovedtrekkene i min analyse og vurderer kaoskampmytens tilstedeværelse i exodusfortellingen. Gjennom avhandlingen har jeg hatt god nytte av Toorn/Becking/Horst sitt leksikon Dictionary of Deities and Demons, Brown/Driver/Briggs The Brown-Driver-Brighgs Hebrew and English Lexicon, og Elliger/Rudolph Biblia Hebraica Stuttgartensia. Kapittel V inneholder bibliografien, som er litteratur jeg har benyttet meg av i avhandlingen med en kritisk tilnærming. Dette gjelder både av bøker og ulike nettressurser som det Store Norske Leksikon, All Verdens Historie, Wikipedia1. Jeg har henvist gjennom avhandlingen ved bruk av både parentes for å indikere hvilke avsnitt/innhold jeg har hentet fra ulik pensumlitteratur, og fotnoter for videre lesning (som angår innholdet) eller for litt sideinformasjon om enkelte begrep/ord som krever forklaring. | nb_NO |
