Barn med stort læringspotensial i skolen – sett i et spesialpedagogisk perspektiv

Abstract

Denne oppgaven har blitt til på bakgrunn av eget engasjement og erfaring. Barn med stort læringspotensial er ikke et ukjent fenomen, men derimot et fenomen som ikke har blitt prioritet i like stor grad i den norske skolen. Barn med stort læringspotensial har nærmest vært fraværende i lærerutdanningen og spesialpedagogikk. Problemstillingen i denne masteroppgaven er: "Hvordan beskriver lærere sin kompetanse og pedagogiske praksis med elever som har stort læringspotensial, og i hvilken grad anser de disse elevene som et spesialpedagogisk anliggende?" Studien er av et kvalitativt forskningsdesign, der søkelyset rettes mot læreres beskrivelser av barn med stort læringspotensial. Ved å utforske begrepet stort læringspotensial hos de ulike lærerne og deres beskrivelser av begrepet, undersøker studien hvilken kompetanse lærerne sitter med, som videre kan si noe om deres pedagogiske praksis. Studien ønsker å bidra inn i diskursen om spesialpedagogikk knyttet til barn med stort læringspotensial. Internasjonalt undervises elevgruppen innenfor spesialpedagogiske rammer. Ved at lærere selv setter ord på i hvilken grad de beskriver elevgruppen som et spesialpedagogisk anliggende, kan studien bidra til en bevisstgjøring av ulike skolers praksis i møte med barn med stort læringspotensial. Analyse og drøfting viser at lærers begrepsforståelse av barn med stort læringspotensial, kan ha betydning for deres kompetanse og pedagogiske praksis. Funn viser til at lærerne selv ønsker, og har behov for mer kompetanse om tema, samt at det burde inngå i lærerutdanningen. Samtidig viser resultatene at lærerne beskriver barn med stort læringspotensial som et spesialpedagogisk anliggende, og at de burde få like rettigheter som andre elevgrupper. Analysen viser at alle lærerne har hatt barn med stort læringspotensial i sin klasse. Det kommer frem at kompetanse om temaet, tid og ressurser er avgjørende for å identifisere elevgruppen.