«Det er veldig personavhengig». En kvalitativ undersøkelse om hva foreldre forteller er viktig i et skole-hjem samarbeid i 9A-saker

Abstract

Problemstillingen i denne masteroppgaven er: «Hva forteller foreldre er viktig i skole-hjem samarbeid når barnet har en 9A-sak og hvilke implikasjoner kan det ha for skolens arbeid?» Dette er et tema som er svært aktuelt i dag. Kapittel 9A i opplæringsloven sier at alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø, som fremmer helse, trivsel og læring (opplæringsloven § 9A-2). Det er mange 9A-saker som opprettes på skoler i Norge hvor barnets 9A-sak krever samarbeid med foreldre. Samarbeidets kvalitet har stor betydning for foreldre. Formålet med denne masteroppgaven har vært å undersøke foreldres erfaringer fra skole-hjem samarbeid i 9A-saker og peke på hva som er viktig for foreldre i et samarbeid. Hva som er viktig for foreldre kan ha implikasjoner for skolens arbeid. Jeg håper studien kan motivere skoleledere til å løfte viktige refleksjoner i egen organisasjon. Spørsmål som «er det noe vi som skole kan gjøre annerledes i samarbeid med foreldre, når vi vet hva foreldre forteller er viktig?» kan være gode spørsmål for refleksjon. Videre bør refleksjonene munne ut i handlinger. Jeg har valgt en kvalitativ tilnærming med semistrukturerte intervju som metode for oppgaven hvor jeg har intervjuet fem foreldre. De har beskrevet både erfaringer og ønsker for samarbeid tilknyttet barnets 9A-sak. Det er informantenes skildringer som danner grunnlaget for mine analyser. Erfaringene strekker seg fra belastende og vonde til fine og gode. Å være forelder til et barn som ikke har det trygt og godt på skolen forteller informantene er krevende. Med dette som bakteppe forsterkes behovet for samarbeid tuftet på dialog. Gjennom dialog kan partene i samarbeidet finne veien mot målet. Gjennom dialog kan skolen opptre profesjonelt, uten at det oppleves formelt. Gjennom dialog kan foreldre lettere forstå informasjonen som gis angående skolens håndtering av barnets 9A-sak. Når dialogen uteblir og samarbeidet skaper avstand mer enn å jobbe mot felles mål, kan foreldre kjenne på følelsen avmakt. Fire av informantene forteller at 9A-sakens håndtering og samarbeidets kvalitet mellom skole og hjem er personavhengig. Jeg håper denne studien kan være en støtte til skoler for å unngå at samarbeidets kvalitet hviler på enkeltpersoner. Å jobbe klare forventninger til skole-hjem samarbeid inn i egen organisasjonskultur kan bidra til å at foreldre erfarer gode samarbeid. Uavhengig av person. For «sånn gjør vi det her hos oss».