Problemløsningsoppgaver i matematikk i norsk skole. En kvantitativ analyse av matematiske læreverk for ungdomstrinnet

Abstract

Skolematematikken er stadig i utvikling og kjerneelementene i LK20 førte med seg et skifte i fokus, hvor problemløsning har fått en betydelig plass i lærerplanen. Dette innebærer at skolen i større grad skal jobbe problemløsende, med vekt på prosessen, strategiene og metodene i undervisningen. Dette betyr at skoler, lærere og læreverk må orientere seg mot dette skiftet. Eksisterende forskning viser at lærere i stor grad lener seg på læreverk (Brehmer et al., 2016). Etter at kravet om kvalitetssikring av lærervek ble opphevet i 2001, har det blitt stadig mer relevant å utforske i hvilken grad læreverk ivaretar læreplanens krav (Kongelf, 2011), og da også med hensyn til problemløsning. Med bakgrunn i dette ønsker vi derfor å undersøke følgende problemstilling: Hvordan kommer problemløsningsoppgaver til uttrykk i fire læreverk i algebra og likninger for ungdomstrinnet? Studien benytter en kvantitativ metodetilnærming, hvor en innholdsanalyse av fire ulike læreverk har blitt gjennomført. Analysen fokuserer på omfanget av problemløsningsoppgaver, deres plassering i læreverkene, hvilke problemløsningsstrategier som anvendes, og hvilken kontekst problemløsningsoppgavene kan plasseres innenfor. Den teoretiske forankringen av studien baserer seg på forskningen til Brehmer et al. (2016) og Kongelf (2019) om matematiske læreverk, samt OECD (2017) sine kontekster. Funnene viser at de analyserte læreverkene inneholder få problemløsningsoppgaver (1,2%) i kapitlene om algebra og likninger, som oftest ble plassert bakerst i kapitlene. De dominerende problemløsningsstrategiene er «gjett og sjekk», «løs en del av oppgaven» og «se etter et mønster». Videre viser analysen at de fleste problemløsningsoppgavene kan kategoriseres innenfor konteksten «ren matematikk». Disse funnene tyder på at ikke alle elever får anledning til å arbeide med problemløsning som kan skyldes oppgavenes plassering i kapitlene og deres vanskelighetsgrad, ettersom læreverk ofte legger opp til en naturlig progresjon. Det er også liten variasjon i kontekster og problemløsningsstrategier som kan begrense utvikling av problemløsningsferdigheter og individuelle interesser. Studien kan tyde på at de analyserte lærervekene ikke fullstendig omfavner lærerplanens vektlegging av problemløsning. Vi oppfordrer derfor til videre forskning om effekten av dette på klasseromsundervisningen og hvordan problemløsningsoppgaver kan få større vekt i læreverkene.