| dc.description.abstract | Sammendrag Alle elever har en iboende danningsberedskap – en latent evne til å lære og la seg danne (Mollenhauer, 1996, s. 23). Skolens drives med et dobbelt mandat om å utdanne og danne hele mennesket. Nyere undersøkelser fra PISA (2022) og TIMSS (2019) viser at elevene presterer lavere i matematikk enn tidligere, og at denne utfordringen tilspisser seg fra barnetrinnet til ungdomstrinnet da elevenes prestasjonsnivå avtar (Jensen et al., 2023; Kaarstein et al., 2020, s. 16). Av den grunn er det tenkelig at verdifullt potensial og iboende evner hos elevene går tapt på dette området. Formålet med denne masteravhandlingen er å undersøke hva matematikklærere gjør i praksis for å aktivere elevenes iboende danningsberedskap i matematikkundervisningen på ungdomstrinnet. Her var det sentralt å se på lærernes didaktiske praksis og i drøftingen pekes det på noen utfordringer lærerne møter underveis i det de skal aktivere elevene i matematikkundervisningen. Studien har en kvalitativ tilnærming og bruker et semistrukturert dybdeintervju. Utvalget er 5 matematikklærere som har erfaring med å undervise i matematikk på ungdomstrinnet. Intervjuene er rettet mot å forstå lærernes opplevelse og erfaring med å undervise i matematikk på ungdomstrinnet. Intervjuene ble transkribert og det ble brukt en tematisk analyse for å kategorisere svarene. Den tematiske analysen bruker Biesta (2014) tre dimensjoner av skolens formål med utdanningen som et analyseverktøy og funnene er av den grunn kategorisert deretter. Resultatene i studien viser at lærerne praktiserer gode matematiske prinsipper og vektlegger å tilrettelegge for en helhetlig undervisning for å fremme elevenes iboende danningsberedskap. I tråd med forskningsspørsmålene om variasjon og organisering av undervisningen vektlegger lærerne variasjon, differensiering og struktur for å aktivere elevene. I praksis etablerer lærerne et trygt klassemiljø som en forutsetning for at elevene skal og vil aktivere seg. Lærerne anser seg selv som en viktig faktor for at klasserommet skal fremme elevenes deltakelse og oppleves trygt. Med fokus på å aktivere elevene i egen utvikling er motivasjon, mestring og ansvarliggjøring essensielt i lærerens didaktiske praksis. Samtidig påpeker lærerne utfordringer ved matematikkfagets abstrakte egenart, mangel på tid og ressurser, og elevenes subjektivitet når elevene skal aktiveres. 2 Ut ifra resultatene kobles funnene opp imot Biestas tre dimensjoner for god undervisning: kvalifisering, sosialisering og subjektivering. Funnene viser at oppfyllelsen av én dimensjon i seg selv ikke vil være nok noe som gjenspeiles i lærernes praksis om at flere faktorer er viktig i matematikkundervisningen, for å gi elevene gode forutsetninger for å aktivere sin iboende danningsberedskap. Samtidig viser resultatene at gode didaktiske grep og tilrettelagte muligheter aldri vil være en garanti for at elevene vil aktivere sin danningsberedskap ettersom eleven er fri og selv velger om den vil ta del i utviklingsprosessen. I praksis stiller dette krav til lærerens kompetanse til å vurdere og skape balanse mellom de tre dimensjonene, ha tro på barnets iboende evner, og legge til rette for individuelle muligheter uavhengig av deres prestasjoner og respons.
Abstract
All students possess an inherent readiness for Bildung—a latent ability to learn and be shaped (Mollenhauer, 1996, p. 23). The norwegian schools operate under a dual mandate to educate and holistically develop the whole person. Recent studies from PISA (2022) and TIMSS (2019) indicate that students are performing lower in mathematics than in previous years, and this challenge intensifies from primary to secondary education as students' performance levels decline (Jensen et al., 2023; Kaarstein et al., 2020, p. 16). Based on these results, it is conceivable that valuable potential and inherent abilities in the students are being lost in this area. The purpose of this master's thesis is to investigate mathematic teachers practice and what they do to activate students Bildung in mathematics instruction at the lower secondary level. The focus is on examining teachers' didactic practices and discussing some of the challenges they encounter while trying to activate students in mathematics instruction. The study adopts a qualitative approach and uses a semi-structured in-depth interview. The sample consists of 5 mathematics teachers with experience of teaching mathematics at the lower secondary level. The interviews aim to understand teachers' experiences and perceptions of teaching mathematics at this level. The interviews were transcribed and a thematic analysis was conducted to categorize the responses. The thematic analysis employs Biesta's (2014) three dimensions of the purpose of education as an analytical tool, and the findings are categorized accordingly. The study's results show that teachers practice good mathematical principles and emphasize providing holistic instruction to promote students' inherent readiness for Bildung. In line with the research questions, about variation and organization of instruction, teachers emphasize variation, differentiation, and structure to engage the students. In practice, teachers establish a safe classroom environment as a prerequisite for students to actively engage. Teachers consider themselves an important factor in fostering student participation and creating a safe classroom atmosphere. To activate students in their own development, motivation, mastery, and responsibility are essential in teachers' didactic practices. At the same time, teachers highlight the challenges of the abstract nature of mathematics, lack of time and resources, and students' subjectivity when it comes to activating the students. 4 Based on the results, the findings are linked to Biesta's three dimensions for effective teaching: qualification, socialization, and subjectification. The findings demonstrate that fulfilling one dimension alone is not sufficient, reflecting in teachers' practices that multiple factors are crucial in mathematics instruction to provide students with the best conditions to activate their inherent readiness for Bildung. Moreover, the results show that good didactic strategies and adaptet learning opportunities will never guarantee that students will activate their readiness for Bildung, as students are free to choose whether to participate in the development process. In practice, this requires teachers to assess and balance the three dimensions, have faith in the child's inherent abilities, and provide individualized opportunities regardless of their performance and response. | en_US |
