KONTROVERSIELLE TEMAER I KRLE. En kvalitativ studie av hvordan utvalgte lærere arbeider med kontroversielle temaer i KRLE-undervisningen
Abstract
Hvilke temaer regner lærere som kontroversielt, og i hvilken grad blir kontroversielle temaer
tatt opp i KRLE-faget?
Dette er noen av spørsmålene denne masteroppgaven drøfter i lys av den nye læreplanen
(LK20) og relevant teori. I et flerkulturelt samfunn kunne KRLE-faget ha fungert som en
øvingsarena for demokratisk dialog og meningsutveksling, der elevene kunne utvikle
identitetsbekreftelse og samtidige bryne seg på andres synspunkter og meninger. Gjennom
kontroversielle temaer kan KRLE-faget derfor bidra til å øke barnas demokratiske
kompetanse og hjelpe dem til å forstå verden rundt seg.
Den overordnede problemstillingen som belyses, er: “Hvordan og i hvilken grad blir
kontroversielle temaer tatt opp i KRLE-faget?”. For å undersøke temaet gjennomførte jeg fem
semistrukturerte intervjuer med ulike religionslæreres erfaringer med kontroversielle temaer i
KRLE-faget. Informantene ble rekruttert fra to ulike barneskoler i Oslo med ulik
elevpopulasjon, og det var interessant å se hvordan klassesammensetning påvirker hvilke
kontroversielle temaer lærere tar opp i KRLE-undervisningen.
Funnene fra intervjuene viser at flere tema kan være kontroversielle i KRLE-faget.
Informantene trakk særlig frem homofili, Pride, kristendommens plass i skolen, Gaza-krigen
og 22 juli som kontroversielle tema. Disse temaene vekker sterke følelser og engasjement hos
både elever og lærere. Informantene mener at kontroversielle temaer er betydningsfulle i
barneskolen, for at elevene skal blant annet utvikle demokratiske verdier og ferdigheter, som
respekt, kritisk tenkning og refleksjon. Likevel er informantene uenige i hva som er
kontroversielt, fordi de varierer veldig fra klasse, person og miljø. Funnene pekte også på at
mangel på kompetanse, selve klassemiljøet, elevsammensetning, vanskelig å være politisk
nøytral og antall skoletimer i KRLE-faget er noe som hindrer lærere i å ta opp kontroversielle
temaer i KRLE-undervisningen.
Abstract
Which topics do teachers consider controversial, and to what extent are controversial topics
addressed in the subject of KRLE?
These are some of the questions this master's theses discusses in light of the new curriculum
(LK20) and relevant theory. In a multicultural society, Religion and Ethics subject (KRLE)
could serve as a practice arena for democratic dialogue, where students could develop identity
confirmation while also challenging themselves with other viewpoints, opinions, and
assertions. Through controversial topics, the religion subject can therefore contribute to
increase children's democratic competence and help them understand the world around them.
The main research question explored is: “How and to what extent are controversial topics
addressed in the Norwegian RE subject». To investigate the topic, I conducted five semi-structured interviews with various religious education teachers about their experiences with
controversial themes in the Norwegian RE subject. The informants were recruited from two
different primary schools in Oslo with diverse student populations, and it was interesting to
see how class composition affects which controversial topics teachers address in Norwegian
RE subject.
The findings from the interviews show that several topics can be controversial in the
Norwegian RE subject. The informants particularly highlighted homosexuality, Pride, the
place of Christianity in Norwegian public schools, the Gaza war, and the July 22nd terrorist
attacks as controversial topics. These topics evoke strong emotions and engagement from
both students and teachers. The informants believe that controversial topics are significant in
primary school, as they help students develop democratic values and skills such as respect,
critical thinking, and reflection. However, the informants disagree on what is controversial, as
this varies greatly depending on the class, individual, and environment. The findings also
pointed out that lack of competence, the class environment itself, student composition,
difficulty in maintaining political neutrality, and the number of school hours allocated to the
Norwegian RE (KRLE) subject are factors that hinder teachers from addressing controversial
topics in KRLE instruction.