DIGITALE LÆREBØKER I SAMFUNNSFAG. EN ANALYSE AV DEMOKRATI PÅ UNGDOMSTRINNET

Abstract

Vi har i denne masteroppgaven tatt for oss hvordan demokrati blir presentert i digitale lærebøker for 8. - 10. trinn. Vi drøfter hvordan demokrati presenteres i lærebøker for ungdomstrinnet. Utvalget av digitale lærebøker er publisert etter innføringen av LK20. Lærebøkene som er analysert er Arena 8, 9 og 10 fra Aschehoug og Relevans 8, 9 og 10 fra Gyldendal. Analysen benytter kvalitativ innholdsanalyse for å undersøke lærebøkene. Analysen viser til funn på hvordan demokrati som begrep, antidemokratiske krefter, aktivisme og deltakelse blir presentert i de digitale lærebøkene.

Funnene fra de digitale lærebøkene viser at demokratibegrepet og diktatur i stor grad blir presentert som dikotomi med liten grad av kontinuumstenkning. I funn presenterer vi et eksempel på kontinuumstenkning, noe som vi gjerne skulle sett lærebøkene benyttet seg mer av. En slik tilnærming ville bidratt i demokratilæringen, og til å vise kompleksiteten i demokratibegrepet.

Når det gjelder antidemokratiske krefter ser vi en forskjell på hvordan det blir presentert i sammenheng med myndigheter, og når det presenteres ved enkeltpersoner eller grupper. Forskjellen handler om hvordan lærebøkene trekker frem demokratiske verdier, eller lar eksempler henge. En slik presentasjon blir drøftet i sammenheng med skolens intensjon om å danne kritiske borgere. Vi finner også at bøkene stort sett presenterer demokrati i sammenheng til demokratiteoriene liberalt-, deliberativt-, deltaker-, og pluralistisk demokrati. Vi argumenterer for at begrensningen i presentasjon av demokratisyn kan begrense kritisk tenkning i de digitale lærebøkene.

Vi har også sett på hvordan lærebøkene har presentert ulike tilnærminger til borgerrollen, og hvordan en kan bidra til samfunnet og påvirke beslutninger. Drøftingen tar utgangspunkt i Westerheim og Kahne (2004) sin inndeling. Funnene viser til forskjeller i hvor mye de ulike kategoriene av borgerrollen vektlegges i lærebøkene, der den deltakende- og rettferdighetsorienterte borgeren er sterkt representert, mens den ansvarlige borgeren ikke blir like mye representert.