Høykonflikt i menighet – meklerens grep for konstruktiv konflikthåndtering. En kvalitativ undersøkelse av hvilke grep konfliktmeklere tar i bruk for å håndtere fastlåste konflikter i norske menigheter
Abstract
Målet med denne oppgaven har vært å si noe om konstruktive grep konfliktmeklere tar i bruk for å håndtere fastlåste konflikter i norske menigheter. Dette temaet er relevant fordi konflikter er en vanlig del av livet og i livet i norske menigheter, men kan være svært ødeleggende for enkeltmennesker og kristne fellesskap. Teori fra Sverre Stoltenberg (2011) og John Paul Lederach (2003 & 2014) viser de destruktive sidene ved konflikter i menigheter og hvordan konflikter kan pulverisere hele fellesskapet om de får vedvare uten at man griper inn. Grethe Nordhelle (2014) bruker begrepet høykonflikt om slike konflikter. Dette har lagt grunnlaget forproblemstillingen: Hvilke grep tar konfliktmeklere i bruk for å håndtere fastlåste konflikter i norske menigheter?
I forskningsdelen redegjør jeg for forskning gjort på tilsvarende områder, hvor konfliktforsker Julian Portilla (2006) er mest relevant for denne oppgaven. Konfliktteorien tar så for seg meklingsbegrepet og hvordan mekling kan bidra konstruktivt i konflikthåndtering. Dette er hovedsakelig gjort ved bruk av teori fra Peter T. Coleman, Morton Deutsch og Eric C. Marcus (2014), Portilla (2006), Grethe Nordhelle (2006, 2007 og 2014) og Tom Eide & Hilde Eide (2004).
Det ble foretatt fem semistrukturerte kvalitative intervjuer med mennesker som har bred erfaring fra mekling i høykonflikter i menigheter i ulike norske kirkesamfunn. Videre er forskningsmaterialet kodet og analysert ved bruk av tematisk analyse. Funnene fra analysen viser at aktiv lytting er et grep som samtlige meklere identifiserer som avgjørende i konflikthåndtering. I lys av Eide & Eide (2004) sin figurative framstilling av aktiv lytting ble det naturlig å dele funnene i tre deler basert på de andre funnene:
1) Aktiv lytting for å bygge tillit – Bygge tillit
2) Aktiv lytting for å forstå konflikten – Konfliktforståelse
3) Aktiv lytting for å få partene til å lytte aktivt til hverandre – Transformativ mekling
Disse tre delene danner gjenstand for diskusjonen om hvilke grep meklerne benytter seg av i høykonflikter. Funnene i oppgaven korrelerer i stor grad med Portilla (2006), Nordhelle (2006) og Eide & Eide (2004) sin forskning, og aktiv lytting ble drøftet opp mot deres teorier. I tillegg 4 viste undersøkelsen at fire av fem meklere opererer ut fra en transformativ meklingstradisjon. En meklingstradisjon hvor formålet er å hjelpe partene til å kunne håndtere konflikten i størst mulig grad selv, og samtidig få kunnskap og innsikt som de kan trekke på resten av livet. I drøftingen ble funnene sammenlignet og diskutert sett i lys av aktuell konfliktteori, teori om konflikter i kirkelige sammenhenger, samtidig som jeg valgte å ta inn noen sjelesørgeriske perspektiver for å belyse aktiv lytting som hovedfunn.
Mine funn viser at meklere bruker aktiv lytting som et konstruktivt grep for å bygge tillit, forstå konflikten og hjelpe partene til å lytte til hverandre. Dette er et grep norske meklere etterstreber for å håndtere høykonflikter i norske menigheter og det kan argumenteres for at det er et konstruktivt grep. Disse resultatene kan være et nyttig bidrag inn i konflikthåndteringsdiskursen og bevisstgjøring rundt hvordan norske menigheter kan tilnærme seg konflikter.