Sosial kompetanse : drøfting av skolens styringsdokumenter i lys av teoretiske perspektiver
Abstract
Sammendrag
Formålet med denne oppgaven har vært å studere hva som kjennetegner begrepet sosial kompetanse, og å kunne gi en begrepsdefinisjon. Vi hadde som målsetting å finne ut av hva de ulike styringsdokumentene til skolen, som for eksempel den generelle delen av læreplanen og opplæringsloven sier om plassen sosial kompetanse skal ha i skolen. Vi har anvendt både litteraturstudie, dokumentanalyse og en mindre empirisk undersøkelse for å komme frem til hovedkonklusjonene. Studien vår viser at det er ulik praksis på ulike skoler når det gjelder hvor stor plass sosial kompetanse skal ha i skolens undervisning, samtidig som det i skolens styringsdokumenter tydelig pekes på at sosial kompetanse skal være en sentral del av det barn og unge lærer på skolen. Det som har vært en utfordring er at det er vanskelig å gi en entydig begrepsdefinisjon av sosial kompetanse, da ulike forskere vektlegger ulike sider ved begrepet. At det er utfordrende å finne en tydelig definisjon kan være en av grunnene til at sosial kompetanse blir så ulikt praktisert fra skole til skole. Den undersøkelsen vi har gjort kan på ingen måte peke på en tendens siden den bare er gjort på ungdomsskoler i Hordaland, men slik vi ser den, viser undersøkelsen til at det trengs forskning på området rundt sosial kompetanse sin rolle i skolen, og samtidig at man undersøker i hvilken grad skolen oppfyller kravene i den generelle delen av læreplanen og opplæringsloven når det kommer til læring av sosial kompetanse.
Kildene vi har brukt er preget av norske forskere og forfattere. Dette er et bevisst valg i forhold til at undersøkelser gjort på skoler i andre land, vanskelig kan overføres direkte til det norske skolesystemet. Samtidig har vi hatt et ønske om å se hvordan praksisen rundt sosial kompetanse er i den norske skole, og derfor har vi funnet det naturlig å bruke norske forskningsrapporter. Vi har i litteraturstudiet også innslag av internasjonale teoretikere, men de teoretikerne som går igjen i oppgaven vår er Kari Lamer, Thomas Nordahl, Terje Ogden og vi har også brukt Utdanningsdirektoratets hefte om sosial læring i skolen.