Om refleksjon i sykepleierstudenters praksisstudier

Abstract

SAMMENDRAG Temaet i denne masteravhandlingen er refleksjon og reflekterende veiledning i sykepleierstudenters praksisstudier. Praksisveiledere har en sentral rolle i veiledning av studentene. Studentene er i sin første praksisperiode på sykehus, og er i sitt andre studieår. Parallelt med studentenes praksisstudier ble det gitt en mulighet til å gjennomføre et aksjonsforskningsprosjekt. Høgskole og praksisfelt ønsket å samarbeide om en kvalitetsmessig og god praksisveiledning. Formålet var å utvikle kunnskap og forståelse om refleksjon som læringsverktøy i studentenes praksisstudier. Praksisveilederne og de andre sykepleierne i avdelingen har lest litteratur, fått undervisning og deltatt i refleksjonsgrupper. Målet med avhandlingen var å undersøke om studentene blir stimulert til refleksjon, og hvilken betydning det har for deres læringsutbytte. De teoretiske perspektivene gir et fundament for refleksjon som pedagogisk verktøy. Jeg har valgt Handal og Lauvås` handlings- og refleksjonsmodell og Donald Schöns bidrag til refleksjon i profesjonsutdanningene. Det er gjennomført to fokusgruppeintervju med studenter. Datamaterialet er analysert etter kvalitativ metode. Denne studien støtter funn som er gjort i tidligere forskning. For eksempel vil refleksjon fremme læring i en kompleks og etisk krevende pasientsituasjon. Læringsmiljøet kan fremme refleksjon ved reflekterende spørsmål. Trygghet, felleskap og veiledning er viktig for refleksjon og læring. I studien viser flere studenter til erfaringer som tilsier at praksisveilederne fremmer refleksjon. Pleiefellesskapet engasjerte seg i reflekterende spørsmål som en bevisst aktivitet sammen med studentene. Studentene utrykker at kritisk tenkning fremmer refleksjon. Det er avgjørende at praksisveilederen er engasjert og bryr seg om studentens egenutvikling. Trygghet, tillit, respekt, integritet og selvforståelse må prege møtene mellom praksisveileder og student dersom refleksjon skal fremmes i sykepleierstudentenes praksisstudier. Studentene bekrefter at refleksjon har betydning for deres læringsutbytte i praksisstudiene. Særlig gjelder det for å ivareta helhetlige pasientsituasjoner. Studien dokumenterer at tidspresset i avdelingen er for stort til at praksisveilederne får nok tid til reflekterende veiledning. Jeg anbefaler høgskolen å organisere ukentlige refleksjonsgrupper for studenter som er i praksisstudiene, i samarbeid med praksisfeltet.