| dc.description.abstract | Sammendrag
I arbeidet med denne masteravhandlingen har jeg undersøkt hvilke erfaringer pedagoger har ved bruk av Karlstadmodellen i språktrening for barn med språkvansker. Dette er gjort ved å foreta en kvalitativ undersøkelse i forhold til et bestemt antall informanter.
Jeg legger vekt på språk generelt, språkutvikling og noen utfordringer knyttet til språkvansker. Videre ser jeg på språk som system, språklig samspill og kommunikasjon, og avslutningsvis kort om språkets betydning for læringsprosesser. Oppgaven tar utgangspunkt i en redegjørelse av Karlstadmodellen, slik at man kan få en forståelse av hvordan den er utviklet og hva den innebærer.
Grunnlaget for denne undersøkelsen er basert på en kvalitativ tilnærming, hvor informantenes egne erfaringer i forhold til arbeidet med Karlstadmodellen vektlegges. Valg av metode ble vurdert i forhold til hva jeg ønsket å få svar på i min problemstilling. Jeg hadde et ønske om å få fram informantenes forståelse av virkeligheten slik de gir den mening, gjennom deres egne opplevelser og erfaringer. Ved å benytte meg av kvalitativt intervju som metode hjalp det meg å få svar på mine forskningsspørsmål.
Utvalget er for lite til at funnene fra undersøkelsen kan generaliseres. De kan allikevel fortelle noe om oppfatningene til gruppen jeg intervjuet, som kan være gjenkjennbart også for andre.
Resultatet av denne undersøkelsen viser at ut fra informantenes erfaring kan språktrening basert på Karlstadmodellen danne grunnlag for å øke barnas evne til kommunikasjon og samspill med andre. Språket gir en mulighet til samhandling, dette kan bidra til å øke barnas livskvalitet, som er Karlstadmodellens hovedmål. | no_NO |
