Slavenes lidelser i Peters første brev : eksegese av 1 Pet 2,18-25

Abstract

Hoveddelen av denne avhandlingen er en eksegese av 1 Pet 2,18-25 som er en formaning med begrunnelser til kristne slaver om å utholde i uforskyldte lidelser under sine herrer. I 1 Pet er lidelse et viktig motiv (f.eks. 1,6-7; 3,13-18; 4,1-4.12-19; 5,8-10), for alle de kristne Peter skriver til kunne oppleve uforskyldte lidelser. For å få et tilstrekkelig bilde av slavenes situasjon, må man dermed undersøke arten av lidelser i 1 Pet i alminnelighet. Det viser seg at verbal forfølgelse, spott og hån i hvert fall er inkludert. For adressatene var overveiende hedninger, og noe av bakgrunnen for lidelsene de opplevde var at de etter omvendelsen hadde trukket seg tilbake fra sammenhenger med synd og avgudsdyrkelse (4,3), noe som ikke ble akseptert av de ikke-troende (4,4). I tillegg kom de lidelser som slavene spesielt var utsatt for, ikke minst mishandling under vrange herrer. I denne situasjonen er det apostelen Peter formaner slavene til å underordne seg sine herrer, også de vrange (2,18). Han gir flere begrunnelser. For det første finner det nåde hos Gud hvis noen holder ut i uforskyldte lidelser (2,19-20; NB07). Slavene formanes til fortsatt å gjøre det gode under lidelsene. Gud vil også styrke slavene med sin nåde i enhver situasjon de kommer opp i (5,10). Dette betyr ikke at han, før den kommende herlighet, tar lidelsen bort, men at han gir dem nåde til å utholde den (5,10). Den neste begrunnelsen er Kristi eksempel, som Peter utmaler med sitater og allusjoner fra profetien om Herrens lidende tjener i Jes 53. Jesus Kristus oppfyller denne profetien, og han led uforskyldt fordi han led stedfortredende for våre synder. Dermed er han eksemplet fremfor noen på uforskyldt lidelse, og slavene er kalt til å følge i hans fotspor også i dette. Jesus er dog ikke et forbilde som forsoner, men et forbilde i det å lide uforskyldt. I møte med lidelse, spott og mishandling ga han ikke tilbake med samme mynt, eller truet sine forfølgere, men overlot sin sak i Guds hånd. Jesus bar våre synder, og la slik grunnlaget for et nytt liv i Åndens helliggjørelse (1,2; NB07) der slavene også kan følge sin Herre i utholdenhet under uforskyldte lidelser. Jesus er også deres hyrde som har tilsyn med dem og omsorg for dem, for de har blitt omvendt til ham fra et liv i synd og hedenskap. Peters formaning til slavene i 2,18-25 sikter også i forlengelsen til de øvrige adressatene, noe han selv viser med et ubestemt pronomen i 2,19, og personlige pronomen i 1 person flertall i 2,24. Viktige begrep i avhandlingen: slave, lidelse, forfølgelse, Kristus, forbilde