Jehovas vitners kristologi : en kritisk analyse og utprøving av vitnenes lære om Sønnen

Abstract

Dette er en todelt avhandling om Jehovas vitners kristologi. Den første delen har en systematisk gjennomgang av Jehovas vitners lære om Jesus Kristus. Her presenterer jeg kristologien i de tre livsfasene til Sønnen, henholdsvis hans førmenneskelige, menneskelige og ettermenneskelige fase. I utgangspunktet er dette en analysedel der jeg presenterer hva vitnene tror om Jesus. Noen steder har det imidlertid vært hensiktsmessig å sammenligne med klassisk kristen kristologi. Særlig er dette aktuelt der vitnene argumenterer for sitt syn ved å distansere seg fra kirkens tro og bekjennelser, eller der de legger nytt innhold i begreper som brukes også av andre kristne. Her har jeg erfart at det er store forskjeller mellom vitnenes kristologi og det som tradisjonelt har vært kirkens tro. I den andre hoveddelen av avhandlingen foretar jeg en kritisk utprøving av vitnenes kristologi. Til grunn har jeg lagt koherenskriteriet. Derfor undersøker jeg hvorvidt det er indre sammenheng i læren og om det finnes selvmotsigelser. Jeg har også undersøkt om det er sammenheng mellom kristologien og andre sider ved vitnenes lære. Det er egne kapitler om kristologien i forhold til soteriologien og læren om det skapte, mens forholdet til fornuftssynet og gudsbildet er integrert i andre kapitler. Denne delen vil også ha kapitler som omhandler vitnenes bruk av Skriften, samt hvordan de argumenterer for sitt syn. I den kritiske analysen drøfter jeg hvorvidt argumentene de fremholder er holdbare og relevante, samt undersøker om synet deres kan forsvares ut i fra Bibelen, som er deres viktigste religiøse bok. Jeg har funnet ut at vitnenes kristologi ikke har åpenbare indre selvmotsigelser, med unntak av forholdet mellom Jesu tre livsfaser. Derimot dukker det opp problematiske sider dersom en ser kristologien i sammenheng med resten av læren, og i møte med Skriften. Jeg har også funnet ut at argumentene deres, særlig de som omhandler treenighetslæren, ofte ikke er holdbare. Enkelte steder i argumentasjonen er de også uredelige i sitatbruken sin.