| dc.description.abstract | Formålet med min forskning har vært å undersøke hva et utvalg dokumenter og forskningsarbeider anser som sentrale utfordringer i spesialundervisningen, og analysere funnene i et salutogenetisk perspektiv. Jeg har ønsket å undersøke i hvilken grad dokumentenes vurderinger og forslag til handling er i tråd med salutogenesen, og om den salutogenetiske teorien kan bidra positivt til spesialundervisningen.
Avhandlingen har følgende problemstilling:
Problemstilling:
Hva trekkes fram som sentrale utfordringer i fellesskolens spesialundervisning i følge et utvalg dokumenter og forskningsarbeider?
Hvilket bidrag kan en analyse av disse utfordringer i et salutogenetisk perspektiv gi?
I arbeidet med å besvare problemstillingen har jeg foretatt en litteraturstudie, hvor jeg har analysert funnene fra følgende offentlige dokumenter, forskningsarbeider og faglitteratur:
NOU 2003:16 I første rekke, NOU 2009:18 Rett til læring, St.meld.nr.30 (2003-2004). Kultur for læring, Meld. St. 18 (2010-2011). Læring og fellesskap, Utdanningsdirektoratet (2009). Veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning, Fylling, Ingrid (2008). Meget er forskjellig, men noe blir problem: en sosiologisk studie av spesialundervisningens institusjonelle praksis, Markussen, m.fl. (2007). Inkluderende spesialundervisning? Om utfordringer innenfor spesialundervisningen i 2007. Rapport nr. 1 fra prosjektet: Gjennomgang av Spesialundervisning, Evaluering av Kunnskapsløftet, Antonovsky, Aaron (2012). Helsens mysterium. Den salutogene modellen, Lorenz, Rudiger (2007). Sundhedens kilde. Oplevelsen af sammenhæng, Vedeler, Liv (2010). Salutogenisk perspektiv: en mestringsmodell med vekt på utvikling av personens ressurser, I: Johannessen, Eva, Kokkersvold, Erling, og Vedeler, Liv (2010) Rådgivning. Tradisjoner, teoretiske perspektiver og praksis, og Sommerschild Hilchen (1998). Mestring som styrende begrep. I:
4
Gjærum, B., Grøholt, B. og Sommerschild H. (1998). Mestring som mulighet i møte med barn, unge og foreldre.
Avhandlingen viser at de offentlige dokumentene og forskningsarbeidene sine vurderinger av sentrale utfordringer i spesialundervisningen har klare fellestrekk. Samtidig er det noen utfordringer som kun presiseres av de offentlige dokumentene. Videre har dokumentene en noe ulik tilnærming til hvordan utfordringene kan angripes. Det kan virke som at forskningsarbeidene vektlegger at utfordringene først og fremst skal arbeides med innenfor skolens rammer, mens de offentlige dokumentene i større grad setter fokus på forhold utenfor skolen. Med utgangspunkt i tiltakene som er foreslått i dokumentene, og erfaringer og konklusjoner i forskningsarbeidene, mener jeg at det ligger godt til rette for en salutogenetisk tilnærming i spesialundervisningen. Likevel er det etter min vurdering en del endringer som må til for at tiltakene skal være i tilfredstillende overenstemmelse med salutogenesen. I denne sammenheng er det viktig å klargjøre at lærer arbeider innenfor rammene av det som er hans/hennes rolle, fagfelt og mulige handlingsrom. Ettersom den salutogenetiske teorien er utarbeidet innenfor et annet fagområde enn pedagogikk, kan det være utfordrende å overføre den til pedagogisk praksis. Men jeg mener det er mulig, så lenge forholdene legges til rette for det. På bakgrunn av analysen i avhandlingen mener jeg at de positive bidragene som salutogenesen kan tilføre spesialundervisningen, er et større fokus på elevens totale livssituasjon, et tydelig syn på eleven som samarbeidspartner, vektlegging av det sosiale aspektet i vurderingen av tiltak, og en styrking av kvaliteten på samarbeidet med foreldre. Videre kan salutogenesen øke lærer og eleven sin evne til å møte utfordringene med en fleksibel og aktiv tilpasning, samt sette større fokus på at spesialundervisningen bør være et hjelpemiddel som skal støtte eleven i nå sine individuelle mål, ikke først og fremst læreplanens mål. En av forutsetningene for at salutogenesen skal få mulighet til å utspille sin rolle i klasserommet, er etter min oppfatning økt lærertetthet. | nb_NO |
