| dc.description.abstract | Formålet med denne masteravhandlingen var å undersøke hvordan foreldre erfarer egen mestring i interaksjon med sin hørselshemmede ungdom i hjemmesituasjonen. Studien baserer seg på fire kvalitative samtaleintervjuer hvor det er mødrene som representerer familiene. Særlig tre hovedfunn har vist seg gjeldene i hvordan foreldrene håndterer og mestrer interaksjonen. Foreldrene opprettholdt mestring og livskvalitet i hverdagen gjennom å legge til rette for interaksjon (organisering), fokusere på ungdommens styrker og ressurser (skifte av perspektiv), og sosiale kontakter (f.eks. familie, venner, andre foreldre i samme situasjon og hjelpeapparatet). Disse interne og eksterne faktorene bidrar til ulike mestringsutfall hos foreldrene.
Et annet gjennomgående funn var at alle familiene brukte mer tegnspråk i starten når diagnosen ble bekreftet. Etter hvert som utbytte av CI-implantatet økte, endret også språket karakter, fra å være mer tegnspråklig til å bli mer talespråklig. Foreldrene så ut til å være tilfreds med valg av språk og kommunikasjonsstrategier de hadde gjort for sitt barn. Stort sett opplevde foreldrene at interaksjonen med deres hørselshemmede ungdom i hjemmesituasjonen fungerte greit når det var de nærmeste som kommuniserte. Derimot oppstod utfordringene når det var flere mennesker til stede. Da så det ut for at ungdommene hadde større vanskeligheter med å «henge med» i samtalen. Foreldrenes innsats for å tilrettelegge for kommunikasjon, så ut til å ha stor betydning for de fleste ungdommene.
Denne studien har ikke bare fokusert på det indre livet som leves i familien. Familien som mikrosystem blir påvirket av et større makrosystem. Denne helhetstenkningen er nødvendig for å kunne forstå hvordan foreldre håndterer, «lever med» og mestrer interaksjonen i hverdagslivet med den døve/tunghørte ungdom. Tema som har vært knyttet til denne studien har vært belyst gjennom tre hoveddeler: interaksjon i familien, foreldrerollen og mestring, og den hørselshemmede ungdommen. Hensikten med å få mer kunnskap om hva som fører og påvirker til stress hos foreldrene, hva som bidrar til å minske stresset og ikke minst hva som oppleves som mestring, er for bedre å kunne støtte ungdommens optimale utviklingsvilkår.
Studien viser også at interaksjonen har endret seg i takt med teknologien. Både med tanke på CI-apparat, internett, sosiale medier og mobil. Teknologien har gitt nye muligheter. Likevel ser det ut for at tilpasning i forhold til kommunikasjon er en vedvarende prosess, selv med CI. Større kunnskap på fagfeltet blir derfor betydningsfullt i det videre arbeidet, og forhåpentligvis kan denne studien være en begynnelse. | nb_NO |
