| dc.description.abstract | Denne masteravhandlingen utforsker hvordan det er for en gruppe somaliske flyktninger å oppdra sine barn i Norge. En påtvunget migrasjon kan i seg selv være en stor belastning for et menneske å bære, samtidig skal mødrene være oppdragere og rollemodeller for sine barn. Med dette som utgangspunkt ønsker jeg med denne avhandlingen å søke innsikt i hvordan det oppleves å skulle starte «på nytt» i et fremmed land og hvordan dette påvirker relasjonen mellom mor og barn. Det jeg ønsker er altså å se på hvilke utfordringer og dilemmaer mødrene opplever som mor i møte med to kulturer.
Jeg har valgt å benytte meg av fokusgruppeintervju som kvalitativ metode hvor deltakerne er fem somaliske mødre, og alle fem er kommet til Norge som flyktninger. Fokusgruppesamtalen ble gjennomført på Somali som er mødrenes morsmål. Det empiriske materialet er siden oversatt til norsk.
Avhandlingen plasserer seg under den kontinentale pedagogiske tradisjonen hvor den pedagogiske relasjonen er sett på som rammen for oppdragelse, vekst og utvikling (van Manen, 1993; Sævi, 2007). Den pedagogiske relasjonen må inneholde en rekke pedagogiske kvaliteter for at relasjonen mellom voksen og barn kan kalles en pedagogisk relasjon. Avhandlingen har derfor et gjennomgående fokus på å belyse fenomenet oppdragelse i lys av fem viktige pedagogiske kvaliteter: Makt, autoritet, ansvar, asymmetri og kjærlighet. Avhandlingen ser på fenomenet oppdragelse gjennom å ha en hermeneutisk-fenomenologisk tilnærming til forskningsspørsmålet. Intensjonen med avhandlingen er ikke å gi svar eller komme med løsninger, men ønsker å kunne belyse hvordan fem somaliske mødre opplever utfordringer og dilemmaer i det å skulle oppdra sine barn i annen kultur enn hva de selv er oppdratt i. | nb_NO |
