| dc.description.abstract | Bakgrunn og formål: I dag er det mer vanlig enn uvanlig at barn begynner i barnehagen når de er ett år. I henhold til lov om barnehager har barn som er født innen 31. august rett på barnehageplass i påfølgende barnehageår som starter i august (Kunnskapsdepartementet, 2013a). I forbindelse med økende andel ettåringer i barnehagen blir det etterspurt mer kompetanse angående denne aldersgruppen i barnehagesammenheng (Kunnskapsdepartementet, 2009; Kunnskapsdepartementet, 2013b). Jeg vil i denne oppgaven fremheve tilknytningsperspektivet, som et av mange bidrag, til å rette oppmerksomhet mot hva som kan være med å øke denne kompetansen. Tilknytningsperspektiv kan sees som en motvekt til det stadig økende læringsperspektivet. Læringsperspektivet blir ofte fremhevet i planer og debatter omkring barnehager (Kvello, 2013b). Ut fra min forståelse handler det ikke om enten eller, men ja takk begge deler. Tilknytning kan sees som grunnleggende for utvikling og læring, når barna har trygg tilknytning opplever de trygghet og kan frigjøre energi og oppmerksomhet til utforskning, lek og læring (Brandtzæg, Torsteinson & Øiestad, 2014). Oppgaven tar utgangspunkt i følgende problemstilling:
Hvordan opplever pedagogiske ledere å jobbe med å fremme trygg tilknytning i barnehagen for ettåringer?
Teori: Utvalget av teori er knyttet opp til min problemstilling. Utvalget representerer relevant teori og forskning i forhold til barnehagen for ettåringer og tilknytning. Videre er det gjort et utvalg av teori knyttet opp til mitt metodevalg.
Metode: Min problemstilling blir belyst ved å benytte kvalitativ metode og semistrukturert intervju. Jeg utarbeidet en intervjuguide i forkant som jeg benyttet når jeg gjennomførte intervjuene individuelt i informantenes respektive barnehager. I analysen av datamaterialet hadde jeg en induktiv tematisk analyse tilnærming. Jeg ønsket å få tak i og tolke meninger bak informanters svar, dermed har jeg benyttet en hermeneutisk tilnærming i forskningsprosessen.
Resultat: Funn fra denne undersøkelsen indikerer at tilknytning ble sett på som viktig å jobbe med i barnehagene. Ettåringer opplevdes som en sårbar barnegruppe, med andre behov enn de eldre barna. Studien viste at ettåringer har stort behov for tilknytning og trygghet. Tid sammen med barna ble fremholdt som forutsetning for å fremme trygg tilknytning, samt å være en trygg voksen i møte med barna. Resultatene viste også at små barnegrupper og faste, stabile voksne var viktig for å fremme og vedlikeholde trygg tilknytning. Det fremsto allikevel fra funnene i denne studien at det manglet en felles kunnskapsbase angående
tilknytning og tilknytningens betydning. Det ettersom verken barnehagelærerutdanningen eller rammeplan for barnehager ble ansett som rike kilder til dette tema. Resultatene fremholdt at tidspress grunnet mange arbeidsoppgaver var utfordrende i forhold til å ha tid til alle barna og å se alle barna. Dette tidspresset opplevdes slitsomt og alle de representerte i denne studien hadde mye dårlig samvittighet grunnet opplevelse av å ikke strekke til overalt. Resultater fra studien viste at denne tidsklemmen ofte gikk utover barna også, og da ofte de rolige barna som «krevde» lite. Funn fra undersøkelsen indikerte sterkt ønske om mindre barnegrupper for de yngste, der åtte -ni barn under tre år og tre voksne ble uttalt som ideell barnegruppe. Et ønske om økt bemanning og mer bemanning med barnehagefaglig kompetanse ble også fremhevet i denne studien.
Konklusjon: Resultater fra undersøkelsen viste at det var behov og ønske om mer kunnskap om tilknytning og at tilknytningsperspektiver kom mer i fokus i barnehagen. Det kan virke som det forsvinner i planer, og at dette «usynlige» arbeidet blir tatt for gitt. I dag står læringsperspektivet sterkt fremme i barnehagedebatten, og det som synliggjøres blir ofte sett på som mest viktig. Ved å begrepsfeste tilknytning og dens betydning synliggjøres dette bedre, og kan bidra til å se barnehagen for de yngste ut fra dette perspektivet.
Tross for at denne undersøkelsen viste manglende fellesbase for kunnskap om tilknytning så viste kunnskap, refleksjoner og uttalt praksis om tilknytning på individnivå mye samsvar med teori og empiri om tilknytning. Utfordringene i forhold til å jobbe med å fremme trygg tilknytning for ettåringer i barnehagen fremsto å være størst på systemnivå. Krysspress og tidspress mellom visjoner og mange arbeidskrav kontra dagliglivet i barnehagen var velkjent problematikk. Når det er lite tid og ressurser kan viktige signal og behovsytringer fra barn bli ufrivillig oversett. Tiden kan en ikke gjøre noe med, men å tilpasse arbeidsoppgaver og ressurser i forhold til tiden kan vi gjøre noe med. Til dette trenger barnehagene økt bemanning, mindre barnegrupper og flere ansatte med barnehagefaglig kompetanse. Samt at barnehageansatte og fagfolk innen feltet bør bli mer lyttet til. Da kan vi få mer likevekt i barnehager som er tilpasset barnas behov og samfunnsmessige og politiske visjoner. | nb_NO |
