| dc.description.abstract | Formålet med denne studien har vært å utforske hvilke opplevelser og erfaringer personer med ADHD har fra ungdomsskoletiden i forhold til selvregulering og selvregulert læring. Tidligere forskning sier at barn med ADHD ofte har avvik i områder i hjernen som er involvert i utviklingen av ADHD. Siden selvregulering har betydning for både skoleprestasjoner og suksess senere i livet, ønsket jeg å få personer med ADHD sine erfaringer og opplevelser fra ungdomsskoleårene og hvilke tiltak de mener kan hjelpe elever med ADHD i sin skolehverdag. Jeg har intervjuet fem personer med ADHD, og mitt forskningsspørsmål er:
«Hvordan opplever ungdomsskoleelever med ADHD sin skolehverdag i forhold til selvregulering og selvregulert læring og hvilke tiltak mener de kan hjelpe dem med dette?».
På bakgrunn av forskningsspørsmålet mitt har jeg utformet tre underspørsmål som handler om sammenhenger og omfang av selvregulering og selvregulert læring, sammenhengen mellom motivasjon og mestring som kreves i skolehverdagen og hvilke erfaringer informantene har av tiltak som har vært til hjelp for dem.
I teorikapittelet har jeg særlig lagt vekt på selvregulering og selvregulert læring ut fra et sosialt-kognitivt perspektiv (Zimmerman, 2005). I forhold til ADHD har jeg lagt særlig vekt på Barkley (1997,2007), Brown (2013) og Helsedirektoratet (2014). Jeg har også valgt å ta med teori om tenåringshjernen (Rønhovde, 2010), siden min masteroppgave handler om ungdomsskoleårene til personer med ADHD. Forskning på selvregulering ble særlig aktuelt da det kom frem at selvreguleringsprosesser var en av grunnene til at elever presterte ulikt (Zimmerman & Martinez-Pons (1986). I dag kan ADHD bli sett like mye på som en forstyrrelse av selvregulering og de eksekutive funksjonene som oppmerksomhetsvansker.
Jeg har benyttet meg av et fenomenologisk perspektiv i min studie, siden jeg har prøvd å forstå informantenes egne opplevelser og erfaringer fra ungdomsskoleårene. I forhold til arbeidet med analyse og tolkning, tok jeg utgangspunkt i selvregulering og selvregulært læring og laget ulike temaer ut fra hva disse begrepene innebærer. For å komme nærmere en dypere mening av informantenes egne opplevelser og erfaringer, har jeg benyttet meg av hermeneutisk metode ved å veksle mellom deler av intervjuene, hvert enkelt intervju og alle intervjuene for å forsøke å finne en mer dyptliggende mening.
Resultatene fra studien viser at selvregulering og selvregulert læring har vært en stor del av skolehverdagen til informantene, og at de har hatt flere utfordringer knyttet til de kravene som stilles til ungdomsskoleelever. Dette gjaldt blant annet å kunne planlegge, anvende ulike læringsstrategier og å reflektere over oppgaveløsning. Det gikk igjen hos alle informantene at det ikke var samsvar mellom innsatsen de la ned i skolearbeidet og resultatene de fikk på skolen, og de syns at det var vanskelig å motivere seg for fag de ikke hadde noen interesse for. Alle informantene følte seg på ulike måter misforstått av en eller flere lærere på skolen, samtidig som alle hadde minst en lærer de hadde en god relasjon til. Minst ett av de praktiske fagene førte til mestringsfølelse hos informantene, og flere kunne fortelle at de opplevde seg selv som kreative. Informantene kunne fortelle om tiltak som både var til hjelp for dem og tiltak de mente ikke gjorde skoledagen lettere for dem. | nb_NO |
