| dc.description.abstract | Denne masteravhandlingen omhandler krysskultur og tilhørighet, og utgjør en del av mastergrad i
pedagogikk med vekt på allmennpedagogiske spørsmål, ved NLA Høgskolen. Hensikten er å løfte
frem noen unge menneskers krysskulturelle erfaringer og opplevelser av tilhørighet. Hovedsakelig
tas det utgangspunkt i to teoretikere; Gert Biesta og Lill Salole. De kommer fra ulike fagfelt,
henholdsvis det pedagogisk-filosofiske og det psykologiske, noe som åpner for muligheter for å
utvide forståelsesrammen for tilhørighet i en krysskulturell oppvekst. Her ligger det og faglige
utfordringer, men jeg argumenterer for at disse to perspektivene sammen skaper en dynamikk og
tilfører en dybde som beriker. Tilhørighet som et eksistensielt anliggende, og opplevelsene til
mennesker med krysskulturelle erfaringer, gir viktige perspektiver av allmennpedagogisk verdi.
Salole definerer krysskultur slik: «barn som har levd eller lever med regelmessig påvirkning fra to
eller flere kulturer i en betydelig del av barndommen» (2013, s. 29). Subjektiveringsdimensjonen
til Biesta, omhandler prosessen der et menneske blir unikt, selvstendig og tar ansvar for å bidra til
det gode i fellesskapet (2010, s. 21). Forskningsspørsmålet er som følger:
Hvordan opplever noen krysskulturelle ungdommer tilhørighet, og kan deres opplevelser av
tilhørighet tyde på en subjektiverende prosess? Hva kan vi som pedagoger lære av det de forteller?
Gjennom arbeidet med dette prosjektet, har jeg oppdaget viktigheten av å se forbi kategorien, mot
det unike ved et menneske. Samtidig som jeg hevder vi ikke kommer utenom begrep og kategorier,
for å gjøre verden forståelig og for å plassere oss i den. Jeg kritiserer bruken av begrepene
«majoritet» og «minoritet», og viser at begrepet «krysskultur» åpner for flere spørsmål enn svar,
og etterlater et større rom for det unike ved individet. Videre utforskes om tilhørighetsopplevelsene
informantene deler, kan være subjektiverende. Jeg har benyttet meg av delvis strukturerte
dybdeintervjuer med tre informanter. Gjennom en kvalitative analyse av intervjumaterialet, finner
jeg fem tema som danner grunnlaget for videre drøfting av forskningsspørsmålet: Spørsmål,
usynlig/synlig, medmenneskelighet, relasjoner og det unike i midten.
Som hovedkonklusjon trekkes det frem at opplevelsene informantene delte, illustrerer min
teoretiske forståelse av tilhørighet som en subjektiverende opplevelse. Krysskulturelle erfaringer
kan gi mulighet for subjektiverende prosesser som skaper tilhørighet. Opplevelsen av ikke passe
inn i felleskapet eller kategoriene, kan føre til at man ser seg selv som et unikt individ og tar ansvar
for å bidra til det gode i fellesskapet. Men det fordrer også muligheten for å delta i et felleskap av
mennesker som ser verdien i det unike mennesket, og som setter mennesker fremfor kategorier.
Denne prosessen krever mot, utvider perspektivet og skaper økt empati for andre mennesker.
Krysskulturelle erfaringer kan dermed gi en brobyggerkompetanse, større tålmodighet og
standhaftighet i motgang. Som pedagoger kan vi lære mye av disse opplevelsene, og ved å være
lydhøre og gjennom å stille genuine spørsmål, kan vi legge til rette for subjektiverende prosesser
som hjelper oss til å ta ansvar for barna og de unge i det flerkulturelle samfunnet. | nb_NO |
