"Jeg kan jo aldri gjøre opp igjen for det, for jeg var sikkert med å lage et helvete for henne. Det ser jeg jo i ettertid" : en hermeneutisk fenomenologisk orientert studie av tre pedagogers opplevelse av og refleksjon over egen mobbing da de var barn

Abstract

Forskningsspørsmålene for masteroppgaven er: Hva er mobbing og hva forteller pedagoger som selv har mobbet andre som barn om sine opplevelser? Hvilke pedagogiske dilemma aktualiseres i en fenomenologisk fortolkning av intervjumaterialet og relevant litteratur? Fokus er altså mobberes opplevelse av mobbing. Fenomenet mobbing utforskes gjennom et utvalg eksisterende litteratur om mobbing. Særlig er skandinavisk og norsk forskning aktuell siden denne forskningen er grunnlag for mange av de mest brukte forskningsprogram og andre tiltak som preger norsk skole. Mobberes konkrete opplevelser når det gjelder mobbing utforskes på grunnlag av et intervjumaterialet med tre pedagoger om deres opplevelse av og refleksjon over egen mobbing da de var barn. Arbeidet er et forsøk på å utforske en side ved mobbeforskningen som i dag ikke er særlig synlig i publikasjoner om mobbing, nemlig hva mobberen selv sier om det å mobbe og hvordan de som voksne reflektere over handlinger de gjorde som barn. Forskningsspørsmålene har jeg forsøkt å utforske gjennom en hermeneutisk fenomenologisk tilnærming. Informantene fortalte gjennom individuelle fenomenologiske intervju om konkrete episoder da de var barn, der mobbing fant sted, og deler dermed sine opplevelser og refleksjoner. Dette materialet er sammen med pedagogisk – fenomenologisk litteratur et grunnlag for mine hermeneutisk fenomenologiske refleksjoner over mulige pedagogiske dilemma som oppstår i møte mellom barn og voksne og den kulturen de begge er en del av. Et viktig «resultat» av arbeidet mitt er at det oppstår pedagogiske dilemma når vi som voksne i vår kultur har et ensidig fokus på at mobbing er noe uriktig og uønsket, og disse kvalitetene er knyttet til barnet eller mobberen. Det gir bestemte føringer for hvordan vi som voksne møter mobbeproblematikken og mobberen. Dette er blant annet en følge av at vi i stor grad i Norge møter mobbesituasjoner i skolen gjennom forhåndsplanlagte normerte program – uten at det enkelte barn og den konkrete situasjonen tas tilstrekkelig hensyn til og responderes på. For eksempel det at voksne som ikke står i situasjonen selv og i stor grad mangler den nødvendige innsikten for å kunne ”se” og ”forstå” hva som egentlig skjer, reiser pedagogiske dilemma knyttet til blant annet rettferdighet og forståelse av det komplekse i situasjonen. Jeg ønsker å peke på at det er lett å overse at den som mobber er mer enn et problem. Mobberen er også et barn som trenger pedagogisk omtanke. Jeg argumenterer for at det å gå inn i mobberens opplevelse av situasjonen kan hjelpe oss i arbeidet med å forebygge mobbing, nettopp fordi det er gjennom han eller henne en kan få innsikt i viktige sider ved hvorfor mobbing oppstår og opprettholdes.