| dc.description.abstract | Hovedtema i denne masteravhandlingen er vurdering i skolen, mer spesifikt fredagstesten eller ukesluttprøven som er en vurderingsform som tilsynelatende har vært fremtredende de siste årene. Fredagstesten er en form for ukentlig testing hvor elevene hver fredag gjennomfører en test basert på ukens mål. Læreren vurderer elevenes grad av måloppnåelse og gir tilbakemelding på testen. Formålet med denne studien er å belyse læreres erfaringer med fredagstesten og deres begrunnelser for ukentlig testing i skolen som en del av sin vurderingspraksis. Hvordan fredagstesten utformes, hvorfor lærerne velger å benytte seg av ukentlig testing og hvilke læringsmessige sider de ser ved fredagstesten er sentrale emner i studien. Den spesialpedagogiske relevansen belyser lærernes erfaringer med å tilrettelegge for mestring, utvikling og læring for hver enkelt elev gjennom en slik test. Studien tar for seg følgende problemstilling:
Hvilke erfaringer har lærere med fredagstesten, og hvilke vurderinger legges til grunn for ukentlig testing i skolen som en del av deres vurderingspraksis?
For å belyse problemstillingen og fenomenet fredagstesten er det benyttet to kvalitative forskningsmetoder: intervju og dokumentanalyse. Datamaterialet utgjør seks intervju med lærere som arbeider i grunnskolen fra 1.-7.trinn i dag, samt dokumentanalyse av et utvalg fredagstester. Det er benyttet en fortolkende, hermeneutisk tilnærming til studiens dokument -og intervjuanalyse i et forsøk på å belyse informantenes meninger og erfaringer med fredagstesten.
Studiens problemstilling drøftes i lys av teori og forskning om vurdering og læring, samt innsamlet empiri på feltet. Sentrale funn viser at fredagstesten har vært en del av enkelte læreres vurderingspraksis i over 20 år. Det kan tenkes at vurderingsformen er et resultat av innføring av mål -og resultatstyring ved tusenårsskiftet i følge med fremveksten av en utbredt test -og vurderingskultur. Lærerne i studien kaller fredagstesten et «pedagogisk verktøy» som hovedsakelig benyttes for å vurdere elevenes grad av måloppnåelse etter endt uke. En annen begrunnelse for bruken av fredagstesten er at elevene skal kvalifisere seg for et fremtidig arbeidsliv og derfor må lære seg å prestere skriftlig under avgrenset tid. Lærerne er tilsynelatende delt i sine oppfatninger om hvorvidt fredagstesten kan fungere som både vurdering for læring og vurdering av læring. Dette avhenger av hvordan de velger å bruke resultatene fra testen. Lærerne har intensjoner om å la elevenes resultater angi forbedringsområder og deretter legge videre føringer for elevenes læringsutvikling på klassenivå og/eller individnivå. Intensjonene blir imidlertid sjelden realisert, og lærerne rapporterer om stor arbeidsmengde og tidsmangel i skolen som årsaker til dette.
Fredagstesten synes i hovedsak å oppfordre til overflatelæring og fremvisning av faktakunnskaper. Dette står i motsetning til fokuset på dybdelæring, kompetanser på tvers av fag og elevmedvirkning som finnes i grunnlaget for det nyreviderte Kunnskapsløftet, som i løpet av de neste årene skal implementeres i skolen.
Et sentralt spørsmål i studien er hvilke implikasjoner hyppig testing eventuelt kan påføre lavtpresterende elever. Dette ser ut til å være et utfordrende spørsmål for lærerne, som forsøker å differensiere fredagstesten i tråd med elevenes rett på tilpasset opplæring. Det ser ut til at dette gjennomføres med vekslende hell, ettersom lærerne kjenner til elever som ikke trives med fredagstesten eller opplever mestring gjennom vurderingsformen. Flere av lærerne ønsker å revidere fredagstesten i årene som kommer for å bedre imøtekomme nye føringer om dybdelæring, tverrfaglighet, problemløsning og kritisk refleksjon. Enkelte lærere ønsker også å gjennomføre fredagstesten på nye måter. Her nevnes gruppesamarbeid, spørsmålsquiz og elevenes egenvurdering. Helhetsinntrykket tilsier at fredagstesten som vurderingsform bør revurderes og endres dersom den skal kunne imøtekomme kunnskapssamfunnets krav og fellesskolens ideal om en inkluderende skole for alle. En grunnopplæring tilpasset hver enkelt elevs evner og forutsetninger forutsetter også en tilpasset vurderingsform. | nb_NO |
