| dc.description.abstract | Dette er en masteroppgave i pedagogikk med vekt på spesialpedagogikk, utarbeidet av Berit Helle Hatlebrekke (berit_helle@hotmail.no) våren 2018. Avhandlingen er en empirisk studie av fem barnehagelærere sine erfaringer med programmet Grønne tanker - glade barn.
Utgangspunkt og formål Ved å samtale med barn om følelser og tanker, hjelper vi barn til å forstå sammenhenger som får betydning for hvordan de reagerer i emosjonelle situasjoner. I denne masteroppgaven blir barnehagelærere sine erfaringer med programmet Grønne tanker -glade barn presentert. Dette er en materiellpakke som kan brukes i barnehagen for å stimulere barns tanke- og følelsesbevissthet. Tilsvarende materiell er utviklet for barn i skolealder. Mitt fokus i denne avhandlinger er barnehagen og hvilke erfaringer de har med programmet som et helsefremmende og forebyggende tiltak. Jeg vil i denne oppgaven belyse tema i forhold til tidlig innsats og forebyggende tiltak der jeg ønsker å få frem fem barnehagelærere sine refleksjoner rundt hvordan programmet kan bidra til økt kvalitet på pedagogisk praksis. Psykisk helse i barnehagen kan sees som grunnleggende for utvikling og læring. Dersom en hjelper barn med å regulere uhensiktsmessige følelser er det stor sannsynlighet for at tiltaket kan fremme god psykisk helse og redusere vansker for barn i tidlig alder (Eng. H, Ulvund. E, 2016). Oppgaven tar utgangspunkt i følgende forskningsspørsmål: Hvilke erfaringer har barnehagelærere gjort seg med programmet Grønne tanker – glade barn som et forebyggende verktøy for å fremme psykisk helse i barnehagen?
Teori Tidlige erfaringer av god omsorg og sensitive voksne i tilknytningsfasen har avgjørende betydning for hvordan barn utvikler tidlig emosjonsregulering. Det er aldri en bestemt årsak til at barn utvikler atferdsvansker men er et samspill mellom kjennetegn ved barnet selv og barnets miljø over tid (Drugli, 2008 s. 43). Psykisk omsorg er en viktig forutsetning for individets selvfølelse, mentale helse og relasjoner til andre. Et kvalifisert blikk som ser hva barn trenger og der de får anledning til å uttrykke seg og delta ut fra sine forutsetninger i barnegruppen er avgjørende for kvaliteten som barnehager leverer (Bae, 2005). Stine Vik belyser hvilke forutsetninger som ligger til grunn for ulike måter tidlig innsats kan bli forstått på i en pedagogisk kontekst (Vik, 2015). God undervisning er ikke bare avhengig av kompetanse, men også av dømmekraft ifølge Biesta. Evidensbaserte programmer kan gi oss handlingsmuligheter, men ingen retningslinjer for hva som virker. Det er den profesjonelle pedagogens dømmekraft og klokskap i situasjonene der formålet vurderes flerdimensjonalt at barns subjektivitet og frihet for betydning for avgjørelser som blir tatt (Biesta, 2014).
Metode For å belyse min problemstilling har jeg brukt kvalitativ metode. Det blir benyttet semistrukturerte intervju og fokusgruppeintervju, der samtalen tar utgangspunkt i intervjuguiden som jeg utarbeidet i forkant. Jeg har benyttet hermeneutisk tilnærming i forskningsprosessen da jeg ønsket å få tak i og tolke meninger bak informantens svar.
Resultat Funn fra denne undersøkelsen indikerer at programmet Grønne tanker-glade barn er et verktøy som kan øke kompetansen og kvaliteten på pedagogisk praksis. Barnehagelærerne opplever at den relasjonelle kompetansen heves gjennom bevisstgjøring og økt kunnskap, slik at både barn og voksne blir bedre til å snakke om følelser. Økt forståelse for hverandre skaper et positivt klima som preges av større oppmerksomhet på fellesskapet og på hvordan snakke hverandre opp når de vanskelige følelsene kommer. Tilstrekkelig pedagogisk bemanning og tid til å sette seg inn i programmet er avgjørende for resultatet og kvaliteten på implementeringsprosessen. | nb_NO |
