| dc.description.abstract | Bakgrunn for oppgaven Formålet med oppgaven har vært å undersøke hvilken innvirkning prestasjonspress kan ha på elevers psykiske helse i et samfunn som i større grad enn tidligere setter krav og forventninger til de unge. Masteroppgaven har fokus på hvordan rådgivertjenesten i skolen kan bidra når det gjelder forebygging av psykisk helse blant elever. I oppgaven gjøres det rede for relevant teori og forskning om psykisk helse blant elever i skolen og om rådgivningstjenesten. Det pekes på mulige sammenhenger mellom ulike faktorer som kan påvirke den psykiske helsen hos elever og hvordan rådgivertjenesten i skolen kan bidra med helsefremmende tiltak. Jeg har tatt utgangspunkt i følgende problemstilling:
Hvilke tanker gjør rådgivere seg om elevers psykisk helse i skolen, og hvordan opplever de sin rolle i forhold til dette?
Kilder og metode Jeg har benyttet meg av en kvalitativ forskningsmetode ved å intervju fire rådgivere i skolen om elevers psykiske helse. Det innsamlede datamateriale har blitt fortolket i lys av relevant litteratur på fagområdet. Jeg har forsøkt å forholde meg så objektiv som mulig til temaet, og brukt etablert teori og forskning på området for å få så gode resultater som mulig. Ved å gjøre den metodiske fremgangsmåten transparent kan leseren vurdere påliteligheten og gyldigheten i mine tolkninger.
Teori Det teoretiske grunnlaget er relevant forskning og faglitteratur om psykisk helse i skolen. Det blir vist til flere sentrale offentlige dokumenter og rapporter fra blant annet Ungdata, Sintef, Folkehelseinstituttet og Utdanningsdirektoratet for å belyse faglig anliggender. Det legges vekt på forskning som vurderer den sosialpedagogiske rådgivertjenesten i skolen, særlig i forhold til elevers psykiske helse. Hvordan prestasjonspress, økte krav og forventninger til den unge påvirker elevens psykiske helse vil ha et sentralt fokus i masteroppgaven.
Resultater Empirien viser at rådgiverne opplever manglende kompetanse innenfor psykisk helse blant elever og flertallet synes at det er flere elever enn før som sliter med psykiske vansker. De bekrefter at elever opplever et stort prestasjonspress i skolen. Rådgiverne trekker også frem andre former for press knyttet til det å fremstå som vellykket på forskjellige områder i livet, og at det derfor er en mer sammensatt problematikk som ligger bak tendensen til dårlig psykisk helse hos unge. Den prestasjonsorienterte skolen er imidlertid en viktig faktor i det bildet rådgiverne tegner av de mange krav og forventninger som stilles til unge mennesker i dag. Rådgivningstjenesten i skolen bør ifølge rådgiverne profesjonaliseres, og det innebærer krav om spesiell utdanning for å bli rådgiver, nærmere presisering av de ulike ansvarsområdene og en organisering som i større grad tar hensyn til de utfordringer som unge står overfor i dag. Rådgiverne synes også at deres arbeid burde vært bedre verdsatt, i den grad at rollen deres kommer til sin rett i skolesystemet. | nb_NO |
