"PP-tjenesten i møte med minoritetselever" : en kvalitativ studie av PP-rådgiveres erfaringer med utrednings- og sakkyndighetspraksis i forhold til minoritetsspråklige elever i den videregående skole

Abstract

Utgangspunkt: Avhandlingen omhandler PP-tjenestens utrednings- og sakkyndighetspraksis i sitt arbeid med minoritetsspråklige elever i den videregående skole. Forskningslitteraturen viser at minoritetsspråklige elever utgjør en større andel innenfor spesialpedagogiske tiltak enn andelen skulle tilsi, og manglende kompetanse i PP-tjenesten innen tospråklighet og på det flerkulturelle feltet blir pekt på som en mulig årsak. Joron Pihl (2002, 2010), professor i flerkulturelle utdanningsstudier ved Høgskolen i Oslo er sentral innen denne tematikken, og derfor har hennes kritiske publikasjoner i så måte vært en del av utgangspunktet for mitt forskningsarbeid. Formål: Formålet med studien er å bidra til bredere kompetanse i PP-tjenesten og den videregående skole på det minoritetsspråklige feltet, og et ønske om å bidra til å heve kvaliteten på PPtjenestens utrednings- og sakkyndighetsarbeid overfor minoritetsspråklige elever i den videregående skole. Dette fordi vurderingene da bedre kan definere den enkelte elevs ferdighetsnivå med tanke på å tilpasse opplæringen slik at eleven får tilfredsstillende utbytte av undervisningen. Metode: Forskningsarbeidet er basert på kvalitative intervjuer av fire PPT- rådgivere for den videregående skole og kommer fra ulike fylkeskommuner. Intervjuene har en semistrukturert form og har fokus på PPT- rådgivernes tanker rundt tjenestens utrednings- og sakkyndighetspraksis i arbeidet med minoritetsspråklige elever, og tanker rundt elevgruppes skoletilbud i videregående skole. Hovedkonklusjoner: Det er et tydelig behov for kompetanse på det flerspråklige og flerkulturelle feltet, både i PPtjenesten og i skolen. PP-tjenesten har også et behov for testverktøy hvor normeringsutvalget har like erfaringer som minoritetselever. Inter/flerkulturell kompetanse er nødvendig for at PP-tjenesten skal bli mer kultursensitive i sitt sakkyndighetsarbeid overfor minoritetselever, for å sikre at elevgruppen oppnår en inkluderende og tilpasset opplæring på lik linje med norskspråklige elever i den videregående skole. Videregående skoler må i langt større grad integrere og inkludere både innføringstilbud, og berikende språkmodeller som bruker begge språk. Det er et behov for at fagfeltene spesialpedagogikk og inter/flerkulturell pedagogikk i større grad samarbeider om det felles ansvaret minoritetsspråklige elever er.