| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven handler om krysskultur og anerkjennelse i det norske samfunnet, og utgjør en del av Mastergrad i pedagogikk med vekt på allmennpedagogiske spørsmål, ved NLA Høgskolen. Intensjonen er å løfte frem fem unge kurdiske voksnes krysskulturelle erfaringer av anerkjennelse, i skolen og i samfunnet. Samtidig er målet å vise at det å erfare anerkjennelse er essensielt for egen identitet og selvbilde. Det tas utgangspunkt i tre teoretikere; Axel Honneth, Lill Salole og Haci Akman, som kommer fra ulike fagfelt. Det er foretatt kvalitative intervjuer med fem kurdiske informanter i aldersgruppen 20-25 år, og funnene har blitt drøftet opp mot aktuell teori. Problemstillingen er som følger:
Hvordan opplever et utvalg unge kurdiske voksne anerkjennelse i det norske samfunnet? Hva kan vi som pedagoger lære av deres krysskulturelle erfaringer?
I oppgaven utforskes informantenes tilhørighetsopplevelser gjennom delvis strukturerte dybdeintervjuer. Som konklusjon trekkes det frem at i et mangfoldig land som Norge, er det viktig at pedagoger og medarbeidere i pedagogiske institusjoner ser krysskulturelle barn og unge for dem de er, og ikke påtvinge dem å assimilere seg. Erfaringene informantene delte, illustrerer den teoretiske forståelsen av tilhørighet gjennom en krysskulturell oppvekst. Ikke minst viser studien at det er viktig med kunnskap og kompetanse for mangfold for pedagoger og lærere.
Funnene fra det innsamlede datamaterialet viser at informantene har igjennom sin oppvekst gått gjennom flere utfordringer, som for eksempel å bli utestengt på bakgrunn av deres etnisitet. Som pedagog kan en lære mye av erfaringene til informantene, og ved å være nysgjerrig og lydhøre, kan en legge til rette for den unges opplevelser av anerkjennelse i samfunnet. | nb_NO |
