| dc.description.abstract | Temaet for denne masterstudien er hvordan elever opplever å bli krenket og mobbet av lærere. Fokuset er hvordan disse opplevelsene kan påvirke dem, både når de går på skolen og i ettertid. Mitt forskningsspørsmål har vært: Hvordan beskriver elever sitt møte med lærere de opplever krenker og mobber dem?
Formålet med denne studien har vært å undersøke et utvalg grunnskoleelevers erfaringer med krenkelser og lærermobbing, og å sette større søkelys på dette enda så tabubelagte og lite belyste temaet (NOU 2015: 2). Fenomenet lærermobbing har blitt utforsket gjennom et utvalg litteratur. Litteraturgrunnlaget for denne masteroppgaven bygger, i likhet med rådende norsk forskning på mobbing, i særlig grad på skandinavisk forskning og litteratur.
I studien min viser jeg, på bakgrunn av empiri, at lærermobbing antakeligvis kan forårsake fysiske og psykiske problemer (Idsøe & Idsøe, 2016). Et såret sinn gir en såret kropp, og mobbeutsatte barn blir ofte syke voksne (Kirkengen & Næss, 2015).
Mitt prosjekt har tatt utgangspunkt i en kvalitativ tilnærming, der semistrukturert intervju har blitt benyttet som metode. Denne metoden valgte jeg for best mulig å kunne granske elevers opplevelser av krenkelse og lærermobbing (Kvale & Brinkmann, 2009; Dalen, 2011). Mitt utvalg består av seks unge mennesker som opplever å ha blitt krenket og mobbet av lærere. Skildringene deres utgjør grunnlaget for min analyse.
Et barn er sårbart i seg selv, men hvert enkelt barn er også sårbart på sitt særegne vis (Sævi, 2018). Alle barn kan komme til å havne i situasjoner der de føler seg krenket av en lærer. Likevel er de mest sårbare barna spesielt utsatt for å føle det slik. I møte med særlig sårbare barn må de voksne være særlig påpasselige med sin væremåte, slik at krenkelser unngås (Idsøe & Idsøe, 2016; Nordhaug, 2018).
I tillegg til å ha blitt krenket og mobbet av lærere, kommer det frem i intervjuene at fem av seks informanter også ble mobbet av medelever. Beskrivelsene deres antyder derfor at lærere og medelever kan påvirke hverandre til å krenke og mobbe. Elever kan etterligne lærere som er dårlige rollemodeller. Likeledes kan lærere påvirkes av sterke elevgrupper, og slik selv ta del i mobbingen for å bli populære (Twemlow et al., 2006). Mine funn viser at en lærers negative væremåte kan være med å bidra, bevisst eller ubevisst, til at elever føler seg utrygge på skolen. De utsatt elevene kan dessuten slite med en rekke uheldige konsekvenser i lang tid etter at mobbingen har opphørt.
På tross av at tre av mine informanter varslet rektor om den opplevde lærermobbingen, erfarte ingen av dem at skolen satte i gang tiltak. Min studie indikerer dermed at skolen har enkelte pedagogiske utfordringer med å avdekke og følge opp lærermobbing.
Djupedalsutvalget etterlyser, i sin utredning (NOU 2015: 2), mer forskning og kunnskap på feltet for å kunne sette i gang gode tiltak. I min studie viser jeg at et slikt tiltak vil være å forbedre ugunstige relasjoner mellom lærer og elev. Det er lærerne som må ta ansvar for dette. De må derfor gjøre seg kjent med elevene, deres sinnsstemning og hjemmeforhold (van Manen, 1993), og vise vilje til å forstå elevenes sårbarheter.
Videre plikter skolens ansatte ifølge Opplæringsloven § 9A (2017) å sikre elevene et trygt og godt psykososialt miljø. Derfor er det avgjørende at de ansatte tar elevens opplevelse av krenkelse og lærermobbing på alvor. | nb_NO |
