| dc.description.abstract | Denne oppgaven startet med en undring og nysgjerrighet knyttet til menneskers opplevelse av egen sensitivitet. Hvilken sammenheng er det mellom menneskers selvopplevelse og det som i dag kalles (høy)sensitivitet? (Aron 2002, 2013, 2016). (Høy)sensitivitet blir i faglitteraturen beskrevet som et karaktertrekk og hovedsakelig belyst i et psykologisk og biologisk perspektiv. Dette prosjektet har derimot undersøkt (høy)sensitivitet som fenomen og måte å være i verden på. En eksistensiell forståelse av pedagogikk og en hermeneutisk fenomenologisk metodologi ble dermed mitt grunnlag for masteroppgaven og den orienteringen jeg har for arbeidet. Jeg har snakket med unge voksne som forstår seg som (høy)sensitive og de har delt minner fra de var barn og sammen med voksne. Jeg har etterspurt opplevelser der det var vanskelig for dem at de var som de var, det vil si, at de var spesielt sensitive barn. I fenomenologisk forskning er det opplevelsen av et fenomen som gjør at det er mulig for forskeren å lære mer om akkurat dette fenomenet. Men dette er likevel ikke uten begrensninger. Et fenomens kompleksitet gjør at en aldri fullt ut vil kunne «fange» sin egen eller andres opplevelse av fenomenet, og dette er en grunntenkning som preger prosjektet. Jeg har lurt på hvilken betydning (høy)sensitivitet kan ha for pedagogisk praksis og har derfor undersøkt fenomenet i lys av følgende forskningsspørsmål:
«Hva er (høy)sensitivitet og hvordan opplevde noen unge voksne sin sensitivitet som barn i pedagogiske situasjoner?»
Jeg lurer: Hvordan kan vi som voksne møte barns sensitivitet på en god og ivaretagende måte? Hvilken pedagogiske dilemmaer kan oppstå når voksne er i møte med barn? Ser disse dilemmaene annerledes ut i møte med barn som er mer sensitive? Hvilken betydning har den pedagogiske relasjon for barnet og barnets forståelse av seg selv? Den pedagogiske relasjonen, møte mellom barn og voksen, blir i denne oppgaven sett på som møteplassen (og selve forutsetningen) for pedagogisk praksis og noe som gir den voksne et følgende ansvar (Bauman 1993, 1996a, 1996b; Mollenhauer 1996; Sævi 2015; Skjervheim 1992). I dette prosjektet har jeg undersøkt betydningen av denne relasjonen i møte med (høy)sensitivitet. | nb_NO |
