| dc.description.abstract | Bakgrunn og formål
I Norge i dag, lever vi i et samfunn som vektlegger velferd, likeverd, sosial utjevning og felles kultur (NOU 2009:18), noe som også kommer til syne i nasjonale føringer og styringsdokument for barnehage. Særlig blir et likeverdig tilbud av god kvalitet, samt et inkluderende fellesskap med plass til det enkelte barn fremhevet, og det blir pekt på individuell tilrettelegging av tilbudet og lokal tilpasning av innholdet (Rammeplanen, 2006). Like fullt viser det seg at å skape en inkluderende barnehage for absolutt alle barn, kan fremstå som en stor utfordring for barnehagepersonalet, særlig med tanke på barnehagens ressurser, fysiske utforming og barnehagepersonalets faglige kompetanse (Borg, Kristiansen, & Backe-Hansen, 2008). I tillegg viser det seg at selve inkluderingsbegrepet er så sterkt ideologisk, abstrakt og ubestemt at det blir vanskelig å få grep på, diskuterer og praktisere (Haug, 2003). Av den grunn vil jeg i denne undersøkelsen legge vekt på inkluderingsbegrepet og dilemma knyttet til inkluderingsarbeid i barnehagen. Oppgaven tar utgangspunkt i følgende forskningsspørsmål:
Hvordan blir inkludering forstått i barnehagen, og hvilke dilemma opplever pedagogiske ledere i forbindelse med inkludering av barn med særskilte behov?
Teori
Teorien som er benyttet er knyttet til oppgavens forskningsspørsmål og er et utvalg av relevant teori og forskning når det gjelder inkluderingsarbeid i barnehagen. Særlig sentral er Peder Haugs (2003) og Mirjam Harkestad Olsens (2010) operasjonalisering av inkludering, samt Susan Tetlers (2000) fire dilemma lærere står ovenfor i arbeidet mot en inkluderende skole.
Metode
For å besvare forskningsspørsmålet benyttet jeg et kvalitativt forskningsintervju og intervjuet fem pedagogiske ledere. I forkant av intervjuene utarbeidet jeg en intervjuguide. Denne ble også utgangspunktet for analysearbeidet, der materiale ble kategorisert etter ulike fargekoder før relevant datamateriale ble plassert under de ulike kategoriene fra intervjuguiden. Fra et fenomenologisk perspektiv ønsket jeg å få tak i aktørenes egne perspektiver slik de forstår inkludering og opplever inkluderingsdilemma. Like fullt er en som forsker aldri nøytral, det vil si at enhver forståelse forutsetter en annen forutgående forståelse (Krogh, 2009). Fordi jeg hadde til hensikt å tolke meninger bak informantenes svar, har jeg også benyttet en hermeneutisk tilnærming i forskningsprosessen.
Resultat og konklusjon
Undersøkelsen indikerer at inkludering ble sett på som et viktig ideal i barnehagen. Universal utforming, gode rollemodeller, tilpassede pedagogiske opplegg og tilrettelegging for lek ble trukket frem som forutsetninger for å skape en inkluderende barnehage. Like fullt fremsto det fra funnene at det manglet en felles definisjon av inkludering, samt en felles kunnskapsbase angående inkludering i praksis. Blant annet kommer det frem at i forbindelse med å sikre tilpassede pedagogiske opplegg ble tatt i bruk segregerende tiltak. Dette kan indikere at fordi inkluderingsbegrepet er så abstrakt og vagt, bli det også vanskelig å praktisere. Til dette trenger barnehager å få operasjonalisert inkluderingsbegrepet, slik at en er enig om hva inkludering betyr og hvilke praksis vi skal benytte i arbeidet med å skape en inkluderende barnehage (Olsen, 2010).
Videre viser studien at pedagogiske ledere møter utfordringer i inkluderingsarbeidet, der de står ovenfor dilemma som fordrer dem å ta valg som går på bekostning av andre. Blant annet viser det seg at det å skulle ta hensyn til både enkeltbarnet og barnegruppen på samme tid kan oppleves som å måtte velge mellom to valg som begge virker som det rette. Det samme gjelder også med tanke på å legge til rette for at pedagogiske opplegg favner både enkeltbarnets og barnegruppens forutsetninger og evner, samt det å legge til rette for at barn utvikler sosiale relasjoner på samme tid som respekten for forskjellighet opprettholdes. Til dette kan barnehagen trenge økt bemanning og kompetanseheving, slik at dilemmaene kan bli håndtert i ulike situasjoner, på ulike måter, for ulike barn. Like fullt forblir dilemma et dilemma. De kan ikke løses, men må arbeides med i form av reflekterte valg (Solli, 2010). | nb_NO |
