| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven har blitt til i studie «Pedagogikk med vekt på pedagogisk ledelse» ved NLA Høgskolen i Bergen. Den handler om styrere og deres pedagogiske credo og utøvelse av ledelse i åpne barnehager. Formålet med oppgaven er å selv utvide min forståelse for ledelse og for åpen barnehage, men også å få være med å synliggjøre dette tilbudet. Jeg har ikke funnet tidligere kvalitativ forskning knyttet til styrerne i åpen barnehage, og håper bidraget mitt kan være med å øke kunnskapen om denne barnehageformen. Oppgavens problemstilling er: «Hva forteller styrere om sitt pedagogiske credo og om egen ledelse av åpen barnehage?» Videre har jeg formulert tre delspørsmål knyttet til åpen barnehage sine kjennetegn, styrernes beskrivelse av åpen barnehage og hva styrerne brenner for i åpen barnehage.
Jeg belyser åpen barnehage som organisasjon i forhold til lovverk, forskrifter og stortingsmeldinger. I mitt teoretiske rammeverk refererer jeg hovedsakelig til Gilje (2015) om pedagogisk credo, Brunstad (2009) med klokt lederskap, situasjonsbestemt ledelse med Gotvassli (2013) og kultur med Hargreaves og Fullan (2014). Jeg tar også frem Aasen (2010) og barnehagens tradisjonelle ledelse, før jeg ser nærmere på det etiske perspektivet i møte med andre med Bergem (2014), van Manen (1993) og verdier knyttet til Kirkhaug (2013).
Jeg har brukt kvalitativ metode-, og en hermeneutisk tilnærming, der jeg har intervjuet seks informanter. Materialet jeg baserer oppgaven på er informantenes egne beskrivelser, der kunnskapen som kommer frem produseres i en kontekst mellom forsker og informant.
Det kommer frem i oppgaven at styrere i de åpne barnehagene brenner for at barn som er hjemme, uansett alder, skal få et pedagogisk tilrettelagt tilbud, og at de arbeider med planlegging og tilpasning av dette tilbudet til beste for barna. Styrerne støtter hovedsakelig foreldres valg for barna enten det er å starte i ordinær barnehage etter permisjonstiden, eller om de velger å vente en stund. Det kommer særlig frem at de ønsker valgfrihet for foreldre til å velge barnehageform, og at dette skal være akseptert av samfunnet ellers. Flere styrere tror det er bra for barn å være hjemme lenger enn permisjonstiden med barna, og knytter dette til trygghet, omsorg og en god tilknytning til foreldre, og at dette legger et godt grunnlag for barna senere.
Styrerne trives godt i den åpne barnehagen, og de opplever det å gi barn og voksne en god hverdag som meningsfylt. De får gode tilbakemeldinger i sitt arbeid. I forhold til de økonomiske driftstilskuddene har de åpne barnehagene i denne undersøkelsen ulike vilkår, og dette oppleves ikke som rettferdig for dem som får tilskudd etter et gjennomsnitt på antall barn. Styrerne opplever foreldre som ressurser på mange måter. Noen foreldre deltar som hjelp i praktiske aktiviteter.
Styrerne vektlegger en støttende lederstil, der de gir rom for personalet. Det kan se ut som flere av de åpne barnehagene har en flat struktur. Samtlige styrere mener de er påvirket av tidligere opplevelser i sin utøvelse av ledelse. Ledelse overfor foreldre og barn er knyttet til mer varhet og sosial sensitivitet for å møte dem de ikke kjenner så godt på en god måte. Å se alle barn og foreldre, og inkludere dem i et nettverk og fellesskap er særlig betydningsfylt. | nb_NO |
