| dc.description.abstract | Formålet med forskningsarbeidet
Alle barn blir født med unike egenskaper og hvordan de blir møtt av verden vil være med å danne og forme de for resten av livet. Noen barn utfordrer sine omgivelser mer enn andre og får merkelappen «barn med atferdsvansker». Men hva er det som gjør at barna får merkelappen barn med atferdsvansker? Er det omgivelsene som har for høye krav til tilpassing eller det kan det være noe i omgivelsene som skaper problemene? I grunnloven § 4 og barnekonvensjonen art 3 nr.1 står at alle handlinger og avgjørelser som gjelder barnet skal ha barnets beste som grunnleggende hensyn (Kunnskapskapsdepartementet 2017 s.8). En pedagogisk leder i barnehagen skal gjennom sin profesjon bidra til å utvikle barnehagen på best mulig måte for barna både gjennom ytringer og handlinger (Blaafalk m.fl. 2017 s.13). Men hva er det beste for barna? En barnehagelærer har fått ett samfunnsmandat gjennom sin profesjon til å jobbe ut fra det som er til barnets beste, men i dag er det mange som mener mye om hva som er best for barna og setter profesjonen i press (Hennum og Østrem 2016 s.117 og 118). Det kan være politikere eller forskere og mange av deres argumenter er tuftet på krav om kvalitet og forskning. Hvordan oppleves det for en pedagogisk leder å jobbe med barn med atferdsvansker i dagens barnehage og hvordan opplever de at målene i den nye rammeplanen for barn som trenger noe ekstra blir oppnådd? Hvordan legges det til rette for at barna som trenger ekstra oppfølging med bakgrunn i atferden skal få en optimal barnehagedag? Er de tiltakene som blir tilbud barn med atferdsvansker det beste for barna? Alt dette er spørsmål som jeg ved min forskning vil sette søkelyset på og skape refleksjon rundt.
Forskningsspørsmål:
Hvilke profesjonelle dilemma erfarer en pedagogisk leder i møte med barn med atferdsvansker? Sett med vekt på rammeplanen og danning.
Underspørsmål:
Hvilke dilemma erfarer en pedagogisk leder rundt arbeid med barn med atferdsvansker i barnehagen?
Hvilke dilemma erfarer en pedagogisk leder i forhold til måloppnåelse relatert til rammeplanen og danning rundt arbeid med barn med atferdsvansker i barnehagen?
Kilder og metoder
Denne forskningen er en samfunnsvitenskapelig studie med en kvalitativ, abduktiv tilnærming og hermeneutisk fortolking. Semistrukturert intervju med fire pedagogiske ledere i barnehager er brukt som metode. Datamaterialet er bearbeidet gjennom tema analyse for å finne fellesnevner og temaene som er blitt valgt for videre arbeid med oppgaven. Forskingen bygger på tidligere forskning om barnehagen og pedagogiske ledere blant annet Bjørnestad og Samuelsson (2012), Lundestad (2012), Hennum og Østrem (2017) og ellers Østrem sin forskning innen barnehagefeltet. Teorigrunnlaget er blant annet den nye rammeplanen for barnehager, diverse litteratur om danning og annen litteratur som blant annet Biesta og Bae.
Hovedkonklusjonene
Konklusjonen etter arbeidet med denne oppgaven med teori, forskning og intervju er at rammefaktorene tid og bemanning var en forutsetning for å klare å nå alle målene i rammeplanen for barn med atferdsvansker i en barnehage. Alle pedagogiske ledere i min studie ønsket å gjøre hverdagen best mulig for barna med atferdsvansker og søkte hjelp hos det lokale PPT i sin kommune når det opplevde at de ikke klarte å gi barna det de trengte. De fikk da tilbud om rådgivning og ikke ekstra ressurser i form av bemanning. Mine informanter fikk tilbud om hjelp gjennom metodene TIBIR, Marthe Meo og «toleransevinduet». Metodene oppleves stort sett positive for informantene i arbeidet med barn med atferdsvansker. Likevel erfarte informantene at bruk av disse metodene ikke var nok til å oppfylle rammeplanens mål om danning for barna med atferdsvansker på den måten de skulle ønske uten mer bemanning. | nb_NO |
