| dc.description.abstract | Formålet med denne masteroppgaven har vært å få frem erfaringsbasert kunnskap om hvilke dilemmaer rektorer opplever å stå i etter at kapittel 9A i opplæringsloven ble endret i 2017. Problemstillingens ordlyd samsvarer med formålet for prosjektet. I tillegg inkluderer vi tre forskningsspørsmål: Hvilke utfordringer opplever rektorene i forbindelse med nye kapittel 9A? Hvilke positive implikasjoner opplever rektorene at lovendringen har ført til? På hvilken måte utøver rektorene pedagogisk skjønn i møte med lovverket?
For å belyse dette har vi gjennomført individuelle intervjuer med seks rektorer som representerer både grunnskoler og videregående skoler i Hordaland. For å få innsikt i hvilke dilemmaer rektorene rapporterer om, er det avgjørende å etablere en dialog med informanter fra denne yrkesgruppen.
Dilemmateori fra Berlak og Berlak (1981), Cuban (1992), Møller (2001) og Ohnstad (2010) er anvendt i vår oppgave, med særlig fokus på Møller sine dilemmakategorier; styrings- og lojalitetsdilemma. Disse er brukt for å identifisere og kategorisere informantenes omtalte dilemmaer. Vår teori knyttet til ledelse har tatt utgangspunkt i litteratur fra Eriksen, Grimen og Molander (2013), for å nevne noen.
Våre funn viser at rektorene opplever flere dilemmaer knyttet til kapittel 9A i opplæringsloven. Ett av styringsdilemmaene de omtaler handler om spenninger mellom målsettingen om nulltoleranse mot krenkelser versus målsettingen om å «ruste elevene til å kunne stå i et ubehag». Lovverket sier at en skal ha nulltoleranse mot krenkelser, noe som innebærer at skolens ansatte skal gripe inn dersom de ser eller blir gjort oppmerksomme på en krenkelse. Samtidig uttrykker flere av informantene at om elevene selv lærer seg å håndtere motgang i vanskelige skolesituasjoner, vil det være til elevenes beste, også i et lengre perspektiv.
Ett av lojalitetsdilemmaene som blir formidlet omhandler vanskelige valgsituasjoner knyttet til juridiske rettigheter som står opp mot hverandre, hvor rektorene skal ivareta flere rettigheter samtidig. Studien vår viser at det kan oppstå en dilemmasituasjon når en skal inkludere elever som oppleves som utagerende i et klassemiljø, som ifølge § 8-2 i opplæringsloven, har rett til et sosialt miljø. Dilemmaet oppstår når en samtidig skal oppfylle kravet i § 9 A-2 i opplæringsloven, og med det skal sikre at de resterende elevene i samme klasse har et trygt og godt skolemiljø.
Andre funn er at flere rektorer rapporterer om utfordringer knyttet til dokumentasjonskrav og håndtering av komplekse skolemiljøsaker. Vi fant også at samtlige rektorer rapporterer om flere positive virkninger som følge av lovendringen, deriblant økt samarbeid med foresatte i håndteringen av skolemiljøsaker, raskere saksbehandling og god støtte hos fylkesmannen. Vår forskning viser også at rektorene ikke opplever å stå alene om ansvaret i krevende skolemiljøsaker, selv om de juridisk sett har hovedansvaret. De finner støtte i både kollegaer og skoleeier, men også i andre instanser som kan bidra til å gi faglig veiledning når det gjelder håndtering av sakene.
Vi undersøkte også hvordan rektorer definerer begrepet pedagogisk skjønn, og hvordan de bruker dette i sitt yrke. Her fant vi variasjoner i begrepsforståelsen, men også tanker om hvordan de benytter seg av skjønn, særlig opp mot arbeid med saker som omhandler elevenes skolemiljø. | nb_NO |
