| dc.description.abstract | Som forarbeid til arbeidet med masteroppgaven leste jeg Hannah Arendt (2006), Between past and future. Det er denne boken som har inspirert meg til valg av forskningsspørsmål. Arendt foreslår en revitalisering av viktige begrep og fenomen. Nærmest i Arendtsk ånd, ble jeg utfordret av veileder til å skrive en respons fra Between past and future. Jeg skrev først en respons fra kap. 5, Freedom (s.170). Siden var det ingen vei tilbake – jeg var hektet på frihet. I sammenheng med en masteroppgave om frihet, er det interessant å reflektere over hvorfor ‘valget’ ble akkurat frihet. I den grad det kan kalles et valg, så er det likevel ikke et valg i den forstand at alle faktorer eller at alle valgmuligheter var kjent for meg. Heller ikke konsekvensen av dette «valget» visste jeg så mye om. «We really don’t know», som Masschelein (2018, s. 138) sier. Det var en sjanse å ta - det virket som en mulighet til å begynne med noe, som kunne være interessant og meningsfullt, og også kanskje godt. Samtidig er det dette «valget» som på en måte har båret arbeidet med oppgaven. Arbeidet med oppgave har vært en søken etter en sannhet, mening og sammenheng som ikke var der fra før – det var radikalt nytt for meg.
Masteroppgaven er skrevet innenfor en kontinental tradisjon. Oppgavens forskningsspørsmål er: Hva er frihet og hva er pedagogisk frihet? Oppgavens undertittel er: utforskning av de to fenomenene med utgangspunkt i et utvalg pedagogisk-filosofisk litteratur, beskrivelser fra egen praksis og intervju med Jan Masschelein.
Oppgaven har en fenomenologisk tilnærming eller ambisjon. I tillegg har det vært benyttet ulike metoder fra kvalitativ forskning: review, et ekspert-intervju og filmer og skjønnlitteratur har vært brukt som inspirasjon. I reviewet er det gjort rede for et utvalg av tekster fra den kontinentale tradisjonen, pedagogisk-filosofisk litteratur som er relevant i forhold til frihet og pedagogisk frihet. I drøftingskapitlet er det brukt syv ulike eksempler fra pedagogisk praksis, i tekster som er fenomenologisk rettet. Eksemplene er drøftet i forhold til det poenget som hvert eksempel har som formål å illustrere, knyttet til frihet og pedagogisk frihet. I oppgaven benyttes flere ulike tilnærminger og ulike vinklinger til fenomenene frihet og pedagogisk frihet for å kaste ulikt lys på fenomenene. Metoden kan derfor betegnes som en form for krystallisering. I arbeidet med oppgaven har jeg funnet en, for meg, ny forståelse av frihet som er radikalt forskjellig fra den type frihet som jeg har kalt en «common sense»-forståelse av frihet og som for eksempel kan sammenlignes med Kardemommeloven i Egner (1955). Common sense-forståelsen av frihet blir i oppgaven problematisert og på en måte fremstår oppgavens forståelse av frihet nettopp som en kontrast til common sense-forståelsen. Jeg kaller denne formen for frihet for «en frihet til å komme inn i verden». Frihet til å komme inn i verden kan også forstås som en form for pedagogisk frihet og er i stor grad inspirert av intervjuet med Jan Masschelein (2018) (vedlegg 1). Denne formen for frihet handler på en måte om tid. Det er en form for frihet til å være sanselig tilstede i øyeblikket. Det er en form for frihet til å la det som er rett foran oss berøre oss, være interessant og av betydning for oss. I oppgavens foreslås en ide om at dette øyeblikket i mange sammenhenger i livet, er blitt nærmest oversett, neglisjert og undervurdert til fordel for ting som ikke er her og nå, men som angår fortid eller fremtid. Med bakgrunn i litteratur, foreslåes det også i oppgaven at muligheten for det menneskelige, for moral fins i øyeblikket - spontant. Muligheten for moral, synes å ligge i en form for tilstedeværelse her og nå. Men, som noe radikalt åpent som ikke kan målstyres eller planlegges, men som kan oppstå ved at vi gir oss hen til øyeblikket og på den måten kan bli i stand til å se det moralske ansvaret vi har for den andre. Frihet i denne forståelsen er en form for frihet til å ville og gjøre det en bør ville gjøre. | nb_NO |
