Voksnes makt i barns liv : en hermeneutisk-fenomenologisk orientert studie med utgangspunkt i et utvalg barns opplevelser av å være i en asymmetrisk relasjon med voksne.

Abstract

Arbeidet med dette forskningsspørsmålet inngår som en del av masterstudiet i pedagogikk med vekt på ledelse ved NLA Høgskolen. Oppgaven er levert i juni 2019. I denne masteravhandlingen ser jeg nærmere på det asymmetriske maktforholdet som preger den pedagogiske relasjonen – forholdet mellom barn og voksen. Det hele startet med en undring, og en stadig økende bevissthet, for den ulikevekten som finnes mellom voksne og barn. Det er mitt utgangspunkt at det skjeve maktforholdet er en forutsetning for det pedagogiske. Voksne ivaretar barn, gir omsorg, hjelper og veileder. Dette er en del av oppdragelsen, og en nødvendighet for barnets vekst mot voksenlivet. Men det skjeve maktforholdet kan også brukes metodisk av den voksne, og tjene den voksnes ønsker og behov – og ikke barnets, slik det er ment å gjøre (Skjervheim 1992; Sævi 2007). Denne tosidigheten bringer med seg et alvor og et ansvar. Et ansvar som ligger hos den voksne, uavhengig av hvordan barnet agerer (Sævi 2015a). I studien ser jeg nærmere på følgende forskningsspørsmål:

Hva er asymmetri i en pedagogisk relasjon mellom voksen og barn, og hvordan kommer asymmetri til uttrykk i et utvalg barns opplevelser og refleksjoner over opplevelser i skole/hjemme-hverdagen?

Studien er en hermeneutisk-fenomenologisk orientert studie, og plasseres innenfor den kontinentale pedagogikken. Jeg har lest flere pedagogisk-filosofiske tekster, og forsøkt å møte disse med nysgjerrighet og undring. Sentrale teoretikere i denne sammenhenger er for eksempel Sævi, van Manen, Biesta, Mollenhauer, Skjervheim og Wivestad. Det interessante for meg er barneperspektivet. Hvordan oppleves det å være barna som møter voksne? Og hvordan ser makten mellom oss ut gjennom barns øyne? Jeg har gjennomført en empirisk studie i form av to kvalitative fokusgruppesamtaler med et utvalg barn. Jeg ønsket tilgang på barnas opplevelser og refleksjoner, og innsyn i hvordan asymmetrien kom til uttrykk gjennom deres beskrivelser. I studien min kom det blant annet frem at barna så asymmetri som korrigering, begrensning, ansvar og ivaretakelse.