Subjektivering som motsvar til radikalisering : en kvalitativ studie av tre menneskers subjektive erfaringer og refleksjoner, sett i en krysskulturell kontekst

Abstract

Denne oppgaven har som mål å belyse hvordan arbeidet med subjektiverende inkludering i skolen kan hindre radikalisering, sett i en krysskulturell kontekst. Jeg fremmer derfor tre norske kvinner sine subjektive erfaringer og refleksjoner knyttet til tematikken. To av kvinnene er muslimer med en krysskulturell bakgrunn, mens den tredje kvinnen jobber med tema knyttet til inkludering og radikalisering. I min teoretiske matrise tar jeg i hovedsak utgangspunkt i tre teoretikere fra to ulike fagfelt. På det pedagogiske fagfeltet fremmer jeg Gert Biesta og Peder Haug sine perspektiver, mens Lill Salole derimot tilhører det psykologiske fagfeltet. Jeg anser det som nyttig å løfte frem perspektiver fra ulike fagfelt når det gjelder å øke forståelsen rundt temaene som blir belyst. I tillegg har hver teoretiker sitt separate felt som jeg anser som viktig i denne oppgaven. Gert Biesta fokuserer på viktigheten av en subjektiveringsdimensjon i skolen, hvor det å være et unikt subjekt som tar ansvar for fellesskapet står sentralt. Peder Haug fremmer sin inkluderingsmodell med hovedvekt på deltakelse, medvirkning, fellesskap og utbytte, mens Lill Salole fokuserer på krysskulturell tilhørighet og identitet. Når det gjelder temaet radikalisering fremmer jeg i hovedsak Viggo Vestel sin forståelse av radikaliseringsprosessen på generelt grunnlag, i tillegg til annen litteratur som spesifikt belyser temaet med utgangspunkt i kvinner. Oppgaven utgjør en del av en mastergrad i pedagogikk med vekt på allmennpedagogiske spørsmål, ved NLA Høgskolen, og forskningsspørsmålet lyder som følger: «Hva kjennetegner radikalisering av muslimske kvinner med en krysskulturell bakgrunn? Og hvordan kan subjektiverende inkludering være et motsvar til dette i skolen?». Hovedkonklusjonen er basert på informantene sine erfaringer og refleksjoner sett i sammenheng med min teoretiske matrise. Den viser viktigheten av en subjektiverende inkludering i skolen, som fremmer likeverd og handlingsfrihet for den enkelte, i tillegg til et felles ansvar for våre medmennesker. Jeg er derfor av den oppfatning at informantene sine perspektiver kan være til stor nytte for alle som jobber i dagens flerkulturelle skole.