Hvordan opplever jenter med Asperger-syndrom ungdomsskolen?

Abstract

Temaet for dette masterstudiet er jenter med Asperger-syndrom (AS) sin opplevelse av ungdomsskolen og hvordan lærere kan tilrettelegge for dem på skolen. Forskningsspørsmålet mitt har vært: Hvordan opplevdes opplæringssituasjonen på ungdomsskolen for noen utvalgte jenter med Asperger-syndrom, og hvilke pedagogiske konsekvenser kan dette få for lærere i grunnskolen? Formålet med studiet har vært å få frem jenter med AS sin stemme, slik at lærere lettere kan forstå deres vansker og utfordringer knyttet til sin skolehverdag. Bedre kompetanse om AS medfører at tilretteleggingen kan bli bedre i skolen. Studiet mitt er ikke et nøyaktig bilde på hvordan alle jenter med AS opplever ungdomsskolen siden det er basert på fire narrativ, men det er egnet til å gi detaljerte og nære eksempler på hva enkeltmennesker med AS kan ha behov for. Litteraturen jeg har brukt er både norsk og internasjonal forskning vedrørende AS og biografier skrevet av kvinner med AS. Personer med AS diagnosen har ofte sosiale vansker og deres kognitive profil gjør at de har utfordringer med å lese andre menneskers tanker og intensjoner (Kaland, 2014). Andre kjennetegn er sterke særinteresser, sensoriske vansker, eksekutive vansker, motoriske vansker og rigiditet. Mange med AS får tilleggsdiagnoser knyttet til angst og depresjon. De er en utsatt gruppe og mange opplever å bli mobbet som igjen medfører en vanskelig hverdag og kan lede til at de kan få diagnosen posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Jenter med AS kan ha en annen form for autisme enn gutter med AS og klare seg bedre sosialt. Denne kjønnsforskjellen medfører blant annet at de diagnostiseres senere enn gutter. Jeg har valgt å bruke en kvalitativ eksplorativ metode og tar et aktørperspektiv. Informantene har fortalt sine historier om tiden i ungdomsskolen ved å levere inn narrativ. Gjennom analysen av tekstmaterialet har jeg brukt hermeneutisk metode. Jeg har gjort flere funn som belyser problemstillingen min. For noen elever med AS er ungdomsskolen en vanskelig tid og da er de sosiale vanskene det som er mest fremtredende. Dette virker negativt inn på den faglige utviklingen på skolen. Informantene mine la vekt på betydningen av at skolehverdagen ble tilrettelagt og at lærere hadde kompetanse om AS. De sensoriske vanskene ble også trukket frem og da var det lyder som var mest utfordrende.