| dc.description.abstract | Barnehagesektoren har de siste årene vært preget av hyppige endringsinitiativ (Ertesvåg & Roland, 2013, ss. 13-16; Gotvassli, 2014, ss. 17-18). Denne studien er rettet mot hvordan barnehagelærerne opplever endringsinitiativene med mål om økt kvalitet. For å tilnærme meg temaområdet har jeg valgt å se på implementering av Språkløyper – Nasjonal strategi for språk, lesing og skriving 2016–2019. Strategiens overordnede målsetting er å øke den språklige kompetansen til personalet i barnehage og skole innenfor et lærende felleskap (Utdanningsdirektoratet, 2016 a, s. 2). For å støtte personalets arbeid med å implementere innholdet i Språkløyper er det valgt en implementeringsstrategi bestående av tre ulike hovedvirkemidler. Disse virkemidlene er regionale oppstartsamlinger, gratis nettbaserte kompetanseutviklingspakker og støtte til lokalt utviklingsarbeid i språkkommuner (Utdanningsdirektoratet, 2016 a, ss. 2-3). Denne studiens overordnede problemstilling har vært: Hvordan opplever barnehagelærerne implementeringsstrategien valgt i Språkløyper? Videre har følgende forsknings- og underspørsmål ledet arbeidet: 1. Hvordan opplever barnehagelærerne å skulle starte implementering av Språkløyper? 2. Hvordan opplever barnehagelærerne de organisatoriske rammenes betydning for implementering av Språkløyper? 3. Hvordan opplever barnehagelærerne leders rolle i implementeringsarbeidet? Studien bygger på kvalitative forskningsintervju med seks barnehagelærere og deres subjektive opplevelser omkring barnehagens arbeid med implementering av Språkløyper. I barnehagene hvor de har gjennomført oppdragene i tråd med implementeringsstrategien opplever barnehagelærerne at Språkløyper har bidratt til økt kvalitet på barnehagens språklige arbeid. Spesielt de digitale og nettbasertekompetanseutviklingspakkene bidrar i barnehagens implementeringsarbeid. Trening på oppdrag gitt i kompetanseutviklingspakkene kombinert med refleksjon i personalgruppen oppleves å påvirke personalets kompetanseutvikling. Samtlige av barnehagelærerne forteller at de opplevde motstand mot oppstart av Språkløyper. Å benytte tilstrekkelig tid til meningsdanning i endringsarbeidets initieringsfase har derfor betydning. Dette slik at personalet opplever mening med det nye, og får kjennskap til endringens overordnede målsetting og hovedinnhold. Barnehagelærerne opplever manglende tid i hverdagen som en barriere for implementering. I implementeringsfasen har det derfor betydning at det etableres organisatoriske rammer og strukturer. Disse må legge til rette for at personalet prioriterer tid til å trene på oppdrag gitt i kompetanseutviklingspakkene. Studien viser også at dersom endringsarbeidet er forankret i barnehagens planer fremmes gjennomføring og prioritering. Ledelse og styrers involvering i alle faser av endringsprosessen påvirker barnehagens kapasitet for endring. Involveringen handler om at styrer bidrar til å etablere organisatoriske rammer og strukturer som muliggjør gjennomføring og refleksjon. At styrer selv tar del i barnehagens implementeringsarbeid har også betydning for barnehagen som lærende organisasjon. | |
