| dc.description.abstract | Formålet med forskningsarbeidet:
Formålet med denne studien har vært å se nærmere på hvordan barnehagepersonalet tar i bruk sin relasjonskompetanse i møte med barn som viser utfordrende atferd. De relasjonelle møtene mellom voksne og barn i barnehagen er grunnleggende for alle barn, også barna som viser utfordrende atferd. De er grunnleggende for barns trivsel og utvikling. Når den voksnes relasjonskompetanse blir utfordret og en gjerne ikke helt vet hvordan atferden skal håndteres, blir vårt bidrag eller manglende sådan, enda tydeligere. Forskning og kunnskap om viktigheten av gode relasjoner mellom voksne og barn har ikke bare relevans i skolen, det har også relevans i barnehagen. For de minste, men også for de eldste barna. Utfordrende atferd blant barn er noe jeg antar alltid kommer til å eksistere, men som barnehagepersonale kan vi bli bedre i måten vi håndterer den på og samtidig, ivareta barnet. Økt bevissthet rundt egen tilnærming i relasjon med barn, kan i de situasjonene vi stilles ovenfor, bidra til å redusere den utfordrende atferden. I dette forskningsprosjektet har jeg sett nærmere på hvordan barnehagepersonalet innenfor bestemte områder tar i bruk sin relasjonskompetanse; hva personalet legger i begrepet utfordrende atferd og hvordan det forstås. Hvilke holdninger har barnehagepersonalet til konflikthåndtering og grensesetting, og hvordan kan slike situasjoner løses? Hvordan kan man ta i bruk sin relasjonskompetanse og være en god samtalepartner for barn? Og hvordan kan en som personalgruppe gjøre hverandre gode i møte med utfordrende atferd? Dette har jeg studert nærmere i denne avhandlingen.
Forskningsspørsmål:
«Hvordan bruker personalet i barnehagen sin relasjonskompetanse i møte med barn som viser utfordrende atferd?»
Underspørsmål:
«Hva er relasjonskompetanse?» «Hva er utfordrende atferd?»
Kilder og metoder:
Dette er en samfunnsvitenskapelig studie der fokusgruppeintervju som kvalitativ forskningsmetode er benyttet. I form av to fokusgruppeintervjuer ser en nærmere på barnehagepersonalets forståelse, opplevelse og erfaring i møte med barn som viser utfordrende atferd. Ved bruk av Case (situasjonsbeskrivelse) om Kathrine på fem år, som viser utfordrende atferd i barnehagen, reflekterer mine seks informanter over hvordan de bruker sin relasjonskompetanse i barnehagehverdagen; utfordringer, dilemmaer, og forståelser. Ønske om å ivareta og hjelpe det enkelte barn på best mulig måte står sterkt blant mine informanter. Forskningen bygger på atferdsteori, tilknytningsteori, utviklingspsykologi og didaktiske tilnærminger, i forsøk på å forstå den voksnes rolle ovenfor barnet på en bedre måte. Blant mine hovedkilder finner en litteratur av Anne-Lise Løvlie Schibbye og Elisabeth Løvlie, Emilie Kinge, Ida Brandtzæg, Stig Torsteinson og Guro Øiestad, Ingrid Lund, Lis Møller, May Britt Drugli, Margareta Öhman, Terje Ogden og Torkjell Sollesnes.
Hovedkonklusjon:
Etter arbeid med denne masteroppgaven er hovedkonklusjonen at den enkeltes relasjonskompetanse har avgjørende betydning i møte med barn som viser utfordrende atferd. Trygge og gode relasjoner mellom voksne og barn er av betydning også for de eldste barnehagebarna. Fremtredende for informantenes relasjonskompetanse i lys av anerkjennelse ser ut til å være den enkeltes tilnærmingsmåte i møte med barnet, de voksnes holdninger og hvordan en kommuniserer med barna. Det å arbeide for barns beste er en fremtredende holdning blant de informantene jeg har intervjuet. Studien peker i retning av at i hvilken grad atferden oppleves og defineres som utfordrende har nær sammenheng med vår evne til å håndtere den. Funnene i studien peker også i retning av at det ikke er tilstrekkelig med voksne til å ta seg av og samhandle med de barna som viser utfordrende atferd, og at det å ha tilstrekkelig med tid til hvert enkelt barn først og fremst handler om å redusere barneantallet. Informantene jeg har snakket med ser på sitt ansvar og sin rolle som sentral, men opplever at rammebetingelsene skaper ytterligere utfordringer og begrensninger. For store barnegrupper og for få voksne gir liten tid til hvert enkelt barn og funnene i denne studien viser at dette går utover muligheten til å etablere gode relasjoner med barna. | nb_NO |
