| dc.description.abstract | Norsk barnehagesektor har gjennomgått store endringer de senere årene. Endringene tar utgangspunkt i nye statlige reformer og samfunnsmessige endringer. Stoltenberg II – regjeringen kom i Soria Moria – erklæringen med mål om full barnehagedekning (Kunnskapsdepartementet, 2006). Med full barnehagedekning er det naturlig å tro at vi har fått flere barn som har behov for særskilt tilrettelegging i barnehagene. Norge har forpliktet seg gjennom FNs konvensjon om rettigheter for personer med nedsatt funksjonsevne til å skulle sikre et fullt inkluderende utdanningssystem på alle nivåer (Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, 2013, s. 21-22). I Rammeplan for barnehagen står det også at barnehagen skal være et inkluderende fellesskap (Utdanningsdirektoratet, 2017, s 8). Til tross for dette viser teori og forskning at inkludering er et begrep som vanskelig lar seg definere (Terzi, 2008, Hausstätter, 2007, Reindal, 2015, Berg, 2009, Nordahl, 2018, Arnesen, 2017). På bakgrunn av at det synspedagogiske miljøet i Norge er lite (Forskningsrådet, 2014) ønsker jeg i denne oppgaven å se nærmere på inkludering knyttet opp mot barn som har moderat og alvorlig synssvekkelse.
Det er et ønske at dette prosjektet skal kunne være til hjelp innenfor det pedagogiske miljøet, til de som møter barn med moderat og alvorlig synssvekkelse i barnehagen. Formålet med oppgaven er å gi en forståelse av viktigheten av inkluderingsarbeid i barnehagen, herunder gi bevissthet om arbeidsmetoder for inkluderingsarbeid rettet mot barn med moderat og alvorlig synssvekkelse.
Problemstillingen i denne oppgaven har fått ordlyden
Hvordan opplever foreldre, pedagogiske ledere og støttepedagoger at barn med moderat og alvorlig synssvekkelse er inkludert i barnehagen?
For å belyse problemstillingen har jeg valgt en kvalitativ metodisk tilnærming, hvor jeg har gjennomført semistrukturert forskningsintervju med 7 ulike informanter. Fire av informantene er forelder til barn som har moderat og alvorlig synssvekkelse. De andre tre informantene representerer barnehagene til barna og er enten barnets pedagogiske leder eller støttepedagog. Ettersom informantene har ulike roller i forhold til barna er det blitt benyttet to ulike intervjuguider som begge tar utgangspunkt i de samme temaene.
Det er foretatt et utvalg av relevant teori og forskning rundt tema om synssvekkelse og inkludering. Nordahl og Overland sine tre måter å tenke inkludering på, beskrevet i boken Tilpasset opplæring og individuelle opplæringsplaner, er særlig sentral for besvarelsen av denne oppgaven (2015). Sentrale funn i det empiriske materialet blir drøftet i lys av deres forståelse av inkludering.
I Nordahl og Overland (2015) sine tre måter å tenke inkludering trekker de blant annet frem viktigheten av personens egen opplevelse av å være inkludert. Da jeg ikke har vært i kontakt med barna selv belyser ikke oppgaven barnas egne tanker og opplevelser av å være inkludert i barnegruppen. Til tross for dette sitter jeg igjen med en del historier fra intervjuene som omhandler voksnes uttalelser og oppførsel som kan virke uheldig på barnas egen opplevelse av inkludering. Funnene i prosjektet viser dermed hvor viktig det er at man som voksne er bevisst sine utsagn og sin utstråling, man må være bevisst sin påvirkningskraft ovenfor andre barn og voksne.
Gjennom teori, forskning og informantenes opplevelser viser prosjektet at det er mange faktorer som spiller inn på en persons opplevelse av å være inkludert. Tilrettelegging, hjelpemidler, tidlig innsats, samarbeid, bevisste voksne, motorisk utvikling, evne til sosial samhandling, vennskap og selvfølelse er noen av faktorene som ble trukket frem som viktig for at man skal kunne skape et inkluderende miljø i barnegruppen i barnehagen. Til tross for at alle disse faktorene er viktig med tanke på inkludering viser ikke prosjektet noen felles forståelse blant informantene av begrepet inkludering. Noen har hatt mye fokus på tilrettelegging, mens andre har hatt mer fokus på hvordan og på hvilke premisser barnet kan delta i de ulike aktivitetene.
Dersom full inkludering er et mål både i barnehage og skole vil det derfor være behov for en mer tydelig og felles forståelse av inkluderingsbegrepet. For å skulle svare på om vi følger forpliktelsene som står både i, FNs konvensjon om rettigheter for personer med nedsatt funksjonsevne, barnehageloven og Rammeplan for barnehagen vil det være behov for at begrepet inkludering blir definert. Ved å sikre en felles forståelse av begrepet vil vi lettere kunne vite hvilke tiltak som må gjennomføres for å sikre at vi når forpliktelsene vi i Norge er gått inn på. | nb_NO |
