| dc.description.abstract | Opplæringslovens kapittel 9A, ofte omtalt som elevenes arbeidsmiljølov, ble revidert med virkning fra 1. august 2017. Før den endelige lovendringen ble vedtatt, ble det gjennomført en omfattende høringsprosess. Denne masteroppgaven er en dokumentanalyse av de 109 høringsinnspillene som ble levert til Kunnskapsdepartementet.
Oppgaven er avgrenset til den delen av lovendringen som omhandler dokumentasjonsplikten skolene har i skolemiljøsaker. Kunnskapsdepartementet foreslo i sitt opprinnelige lovforslag å fjerne den tidligere plikten til å fatte enkeltvedtak etter forvaltningsloven når elever eller foresatte ba om tiltak knyttet til skolemiljøet, uten å erstatte denne med andre lovfestede dokumentasjonskrav. Det ble blant annet lagt til grunn at skolene fortsatt ville dokumentere sin aktivitet i skolemiljøsaker, da man hadde egeninteresse av å gjøre det. Denne tilliten ble ifølge departementet ikke delt av høringsinstansene, og på bakgrunn av høringsinnspillene ble forslaget derfor endret. Den nye aktivitetsplikten som fremkommer av §9A-4 i opplæringsloven følges nå av en todelt dokumentasjonsplikt.
Formålet med denne oppgaven er å belyse sammenhengen mellom dokumentasjonskrav og tillit til skolen som institusjon. Gjennom en analyse av alle høringsinnspillene søker oppgaven å gi en dypere forståelse for hvordan høringssvarene kan ses i lys av begrepene tillit og kontroll. Det teoretiske rammeverket for oppgaven finner vi hovedsakelig i Grimen (2009) sine betraktninger rundt disse begrepene, samt i Axelsson og Høyer (2016) sine modeller som illustrerer de to perspektivene tynn og tykk institusjonalisme.
Sentrale spørsmål i analysen er hvordan tillit til skolen tematiseres i høringssvarene, og hvordan behovet for dokumentasjonskrav begrunnes. Funnene er sortert etter hvordan de ulike høringsinstansene stilte seg til det opprinnelige lovforslaget om bortfall av vedtaksplikten. Det er i forbindelse med dette spørsmålet ulike synspunkter på dokumentasjonskrav fremkommer. Oppgaven bygger på en kvalitativ tilnærming, men har også elementer av kvantitative fremstillinger av funnene.
Høringsinstansene er delt inn i tre hovedkategorier: tillitsgivere, tillitsmottakere og andre, der de to førstnevnte er mest sentrale i analysen. Tillitsgiverne består hovedsakelig av representanter for elever og foresatte, mens tillitsmottakerne er skoler, skoleeiere og fylkesmenn. Et sentralt funn er at både blant tillitsgivere og tillitsmottakere var det relativt flertall til støtte for departementets opprinnelige forslag. Argumentasjonen som fremkommer i høringsinnspillene er også i stor grad samstemt. Både hos tillitsgiverne og tillitsmottakerne er det mange som påpeker behovet for tydelige dokumentasjonskrav, hovedsakelig av hensyn til elevenes rettssikkerhet. Blant mange av tillitsmottakerne uttrykkes det også et ønske om klart formulerte dokumentasjonskrav for å sikre lik forståelse og praksis på skolene.
Oppgaven konkluderer med at ønsket om dokumentasjonskrav som fremmes i mange høringsinnspill kan ses som et tegn på manglende tillit, da tillit er forklart som å handle uten forholdsregler (Grimen, 2009). Samtidig kan Kunnskapsdepartementets beskrivelse av manglende tillit gi et noe unyansert bilde av synspunktene som kom frem i høringen. Ønsket om dokumentasjonskrav kan også ses som et behov for fortsatt sterk egenkontroll, formidlet av tillitsmottakerne selv. En slik egenkontroll kan være et viktig premiss for tillit, men trenger ikke å være et tegn på opplevd mistillit. Mine analyser viser få eksempler på uttrykt mistillit, men desto flere argumenter for å sikre en felles praksis til gode for alle parter.
Noen mulige konsekvenser av de nye dokumentasjonskravene drøftes også til slutt i oppgaven. Fungerende kontrollmekanismer kan bidra til å øke tilliten til skolen som institusjon, under forutsetning av at kravene følges opp. Samtidig kan kontrolltiltak som virker unødig strenge for dem som styres av dem, svekke viljen til å følge dem opp. Oppgaven konkluderer med at det for de fleste elever og foresatte er opplevelsen av å bli tatt på alvor som gir dem tillit til skolen, og at faktisk oppfyllelse av aktivitetsplikten er mer vesentlig enn hvordan den dokumenteres. | en_US |
