| dc.description.abstract | Formålet med denne studien har vært å bidra til økt kompetanse blant ledere i kristen trosopplæring for 10-13 åringer (tweens) gjennom å gi dem et mer bevisst forhold til spørsmålenes muligheter og utfordringer. Konkret har jeg sett på hvordan spørsmålets potensial utnyttes i tre utvalgte opplegg.
Før selve analysen, brukte jeg historisk-filosofiske kilder for å se på hva Sokrates, Rousseau, Pontoppidan og Freire har ment om spørsmålets potensial i undervisningssammenheng. Jeg fant at spørsmål har stort potensial til å motivere for læring, oppøve refleksjonsevne, samt bidra til forståelse og anvendelse av kunnskapsstoff.
Jeg har også sett på spørsmålets potensial innenfor det spesifikke fagområdet: kristen trosopplæring. Jeg fant at spørsmålsbaserte metoder kan bidra til å vise Bibelens relevans for dagliglivet, og at refleksjoner «i lys av kristen tro» forutsetter at barna har en viss kunnskap om kristendommen.
Jeg fant at mange tweens trenger konkrete utgangspunkt for å kunne drøfte problemstillinger. De opererer på et høyere kognitivt plan på områder som interesserer dem, men de kan være på et lavere nivå i tenkningen på det religiøse området enn på andre områder.
Ved hjelp av språklig analytiske kilder fant jeg frem til kartlegginger av hvordan pedagogiske mål kan deles inn i ulike nivåer på det kognitive og affektive området. Kartleggingen viser også hvordan man kan stille spørsmål på tilsvarende nivåer.
Min metodiske tilnærming har vært kvalitativ og deskriptiv. Jeg har brukt tekstanalyse i både vid og snever forstand, og har analysert oppleggenes intensjon, struktur, alderstilpasning, samt spørsmålstyper. Ved analyse av spørsmålstypene tok jeg utgangspunkt i et strukturert skjema.
De utvalgte oppleggene er: «B-tween spillet», «10 Bible studies on the book of James» og «På vandring gjennom livet». Dette er henholdsvis et samtalespill, et bibelstudium og samtalereferat fra filosofiske samtaler brukt i trosopplæring for tweens.
Alle oppleggene stiller spørsmål i tråd med sin intensjon, og må anses å være tilpasset målgruppen. Strukturen til de tre oppleggene er svært forskjellig, og hovedvekten av spørsmål ligger i ulike kategorier. Ingen av oppleggene stiller spørsmål på de høyeste nivåene i den kognitive og den affektive taksonomien.
Studien kaster lys over hvilke spørsmål som kan stilles og hvilken virkning ulike spørsmål har, og gir begreper som gjør at tweensledere lettere kan oppdage og eventuelt korrigere sin spørreprofil.
I løpet av studien har jeg innsett at gode spørsmål forutsetter en klar intensjon, samt at oppfølgingsspørsmål er svært viktige verktøy i samtaleledelse. | nb_NO |
