| dc.description.abstract | Formålet med studien
Denne oppgaven har fått tittelen «Emosjonell kompetanse i barnehageledelse», hvor jeg gjennom tre ulike samtaler har prøvd å få frem emosjonelle sider ved barnehageledelse. Formålet med oppgaven har vært å få økt kunnskap om emosjonenes betydning for barnehagestyrere, med et fokus på personalledelse og beslutninger. Studien har blitt til som et resultat av min fascinasjon av å lede mennesker og tidligere oppgaver jeg har jobbet med på masterstudiet. Forskningen har en relasjonell innfallsvinkel da barnehagen som organisasjon er preget av nære relasjoner mellom de som arbeider der.
Studiens forskningsspørsmål
Studien har følgende forskningsspørsmål: «Hvilken betydning opplever barnehagestyrere at emosjoner har i sin utøvelse av ledelse?»
Jeg har utarbeidet tre underspørsmål som har til hensikt å belyse forskningsspørsmålet mitt:
1. På hvilken måte er styrere bevisst emosjonenes betydning i deres lederskap?
2. Hvilken rolle beskriver styrere at emosjonell kompetanse har i personalledelse?
3. Hvordan forstår styrere sammenhengen mellom emosjoner og beslutninger?
Kilder og metode
Studien er kvalitativ, og jeg har benyttet kvalitativt forskningsintervju som metode. Informantene er tre barnehagestyrere, fra tre ulike barnehager uten tilknytning til hverandre. Oppgaven er bygget opp på grunnlag av tidligere forskning, et utvalg av litteratur og informantenes empiri.
Hovedkonklusjoner
Av studiens funn fremgår det at barnehagestyrernes tilnærming til ledelse er sammenfallende. De er opptatt av gode relasjoner til sine ansatte og et gjensidig samspill i hverdagen rundt beslutninger som skal tas.
De opplyser i intervjuene at de synes emosjoner i ledelsessammenheng er et interessant tema, men uttrykker mer fortrolighet med begrep som relasjonsledelse. Likevel viser fortellingene til styrerne at det å være barnehagestyrer innebærer å jobbe emosjonelt, hvor emosjonell kompetanse får betydning for lederskapet. På bakgrunn av teori og empiri har jeg valgt å trekke frem selvbevissthet, emosjonsregulering og empati som sentrale emosjonelle kompetanser i oppgaven.
Videre fremkommer det av studiens funn at emosjonelle opplevelser som tillit og forståelse får betydning for barnehagestyrerne i sin utøvelse av ledelse. De deler en bevissthet rundt hvordan emosjoner påvirker jobbutførelsen. De ønsker å skape gode emosjonelle opplevelser mellom de ansatte og mellom seg selv og de ansatte for å øke jobbytelsen.
Det kommer frem at styrerne skiller til dels mellom profesjonalitet og følelser og at fravær av følelser øker profesjonaliteten. Likevel er det mer fremtredende i forhold til egne følelser enn de ansattes. Et funn er at styrerne har høyere krav til seg selv til å kunne regulere seg, men uttrykker ikke dette som noe krav til sine ansatte. Heller motsatt, de er opptatt av å kjenne hele mennesket, hva som skjer i livene deres og hvordan de har det for å kunne lede dem på en måte som fører til høyere arbeidsinnsats. | en_US |
