Pedagogiske muligheter og utfordringer ved fleksible skolebygg

Abstract

Norsk sammendrag: Denne masteroppgaven tar for seg temaet muligheter og utfordringer ved fleksible arealer. Studien tar for seg følgende problemstilling: «Pedagogiske muligheter og utfordringer ved fleksible skolebygg». Ettersom debatten (ref. Vinje, 2011a, 2011b, 2013, 2015, Jansen & Hilland 2021, 2021) rundt positive ledere og negative lærere har vært svært aktuell, synes jeg det var viktig å belyse både læreres og lederes synspunkt. Oppgaven har derfor følgende to underspørsmål: 1. Hvilke pedagogiske muligheter og utfordringer bærer fleksible arealer med seg, ifølge lærere? 2. Hvilke pedagogiske muligheter og utfordringer bærer fleksible arealer med seg, ifølge skoleledere? Oppgaven er en del av studiet «Master i pedagogikk med vekt på pedagogisk ledelse» ved NLA Høgskolen. Formålet med studien er å få et innblikk i hva lærere og ledere ved skoler med fleksible arealer, mener er skolenes pedagogiske muligheter og utfordringer. Det blir i oppgaven i tillegg trukket frem muligheter og utfordringer som ikke kun går på det pedagogiske, men også det økonomiske, byggmessige og ressurstilgjengelighet. Studiens metode er kvalitativ, og bygger på semistrukturerte intervjuer med to lærere og tre ledere som er ansatt på hver sine skoler med fleksible arealer. Av studiens funn fremgår det at både lærerne og lederne er noenlunde enig i de utfordringene og mulighetene fleksible arealer fører med seg. Informantene sier seg enig i noen av utfordringene som blir presentert i teoridelen, men er på det jevne positive til skolene sine, og trekker frem flere muligheter enn utfordringer. Kort fortalt er informantene samstemte i at rammefaktorene, altså selve undervisningslokalet, gir pedagogiske muligheter som gjerne ikke er mulig på en tradisjonell klasseromsskole. Flere av informantene mener det kunne vært bedre fleksibilitet, mens noen mener at fleksibilitet avhenger av god planlegging. Muligheten til å fordele elevene i større eller mindre grupper, trekkes frem av alle informantene som et positivt aspekt. Alle informantene trekker også frem teamsamarbeid og støtte fra kollegaer i deres arbeid som noe utelukkende positivt. Tross dette, skulle flere av informantene gjerne hatt flere ressurser tilgjengelig. Noen av informantene uttalte at fleksible arealer kan være vanskelig for noen elever. På teorien om at fleksible arealer ble bygget grunnet økonomiske hensyn, er lederne stort sett uenig. Når det gjelder spørsmål om det er mer støy og uro i fleksible arealer, er informantene delt. Noen mener at det kan forekomme mer støy, særlig ved forflytning, mens noen mener at støy skyldes dårlig organisering. Informantene skiller på negativ og positiv støy, og ønsker ikke en «stille» skole. Studien viser at intervjukandidatene er mer eller mindre utelukket positiv til skolene sine, og ønsker seg ikke tilbake til tradisjonelle klasseromsskoler.

English summary: The topic of this master’s thesis is flexible areas. The study deals with the following issue:“Educational possibilities and challenges related to flexible areas”. I found it important to illuminate both leaders’ and teachers’ points of view as the topic has been heavily debated. Prevailing attitudes being teachers against and leaders for. The study therefore has two sub-questions: 1. Which opportunities and challenges do flexible areas carry according to teachers? 2. Which opportunities and challenges do flexible areas carry according to leaders? The thesis is a part of the didactics called “Education and educational leadership, master’s degree” at NLA Academy. The purpose is to get insight into the different aspects of flexible area schools, not limited to the pedagogical part. The study is of qualitative nature, built on semi-structured interviews with two teachers and three leaders employed at such a school. The study findings indicate that leaders and teachers mostly agree about the opportunities and challenges related to these schools. The interviewee is in general positive towards their schools, but admit to some negative aspects. In short, the interviewee agreed that the framework, i.e. the building structure itself gives pedagogical possibilities not present on a traditional classroom school. Some would prefer more flexibility while others think flexibility requires good planning. All of the asked persons liked the opportunity to divide pupils into different sized groups, as well as teamwork and support from colleagues. Some of the interviewee miss more available resources. One concern was that flexible areas may be difficult to some pupils. The leaders disagreed in general to the theory that flexible area schools were built to save money. When asked about noise and disorder, the opinions were split. Some mean there is more noise, especially during relocating, others believe noise is caused by poor organizing. The interviewee differentiates between positive and negative noise and none of them want a “quiet” school. All the persons asked are predominantly positive towards their school and do not want to go back to the traditional classroom school.