Livsmestring i barnehagen

Abstract

Formålet med denne studien er å se nærmere på begrepet livsmestring som i løpet av de seneste år, har kommet inn også i barnehagen. Dette er et begrep jeg fant utfordrende å få en fullstendig forståelse av og med tanke på hvor viktig og avgjørende livsmestringskompetanse kan være, er det etter min mening ingen rom for å utsette jakten på forståelse. I norske barnehager er det avgjørende for kvaliteten at hele personalet har kunnskap om stadig nye krav og forventninger fra samfunnet. Når jeg nå har valgt å studere livsmestringsbegrepet og hvordan dette forstås og arbeides med i barnehagene har det også vært viktig for meg å ta med pedagogisk leder sin rolle. Følgende forskningsspørsmål er utarbeidet; På hvilke måte kan livsmestring forstås i barnehagesammenheng og hvordan kan pedagogiske ledere sikre kvalitet i arbeid med dette? Oppgaven baserer seg på teori og funn gjort ved hjelp av semistrukturert intervju av tre pedagogiske ledere i tre ulike barnehager. Ut ifra disse ulike funnene kan det se ut til at livsmestring er et stort og vanskelig begrep å arbeide med i møte med barn. Jeg har likevel forsøkt å strukturere funn og teori, og hovedfunnene blir presentert i det følgende. Målet om livsmestring ser ut til å kunne forstås ved ens evne til å mestre livet, det vil si å mestre både medgang og motgang, kunne forholde seg til seg selv og andre, ha god selvfølelse, være robust og oppleve trivsel og glede. For at barna skal lære seg å mestre de ulike faktorene over kan det se ut til at trygghet og tilknytning er avgjørende faktorer. Det å la barn få mulighet til å kjenne på egne følelser, utrykke følelser, tilegne seg kunnskap om andres følelser og voksne som hjelper barna å regulere ulike følelser, ser ut til å kunne ha betydning for måten barn greier å forholde seg til seg selv og andre. Det å være sensitive og anerkjennende voksne som legger til rette for mestring i barnehagen ser også ut til å være viktig for livsmestringskompetanse. For å sikre dette arbeidet ser det ut til at den pedagogiske lederen bør legge til rette for møteplasser hvor tema blir drøftet og reflektert rundt. Pedagogisk leder bør videre involvere alle i planer og oppgaver, veilede, avklare forventninger og ta ansvar for faglig utvikling av personalet. Dette bør gjøres med utgangspunkt i medarbeidernes allerede tilegnede kunnskaper, holdninger og verdier.