Pedagogisk skjønn i møte med barn med utfordrende atferd : barnehagelæreres erfaringer med utfordrende atferd og betydning av pedagogisk skjønn

Abstract

Forskningsspørsmål Hvilken betydning kan pedagogisk skjønn ha i møte med barn med utfordrende atferd? Underspørsmål: Hva karakteriserer og forstår barnehagelærere som utfordrende atferd? Hva mener barnehagelærere at pedagogisk skjønn bør innebære i møte med barn med utfordrede atferd? Hvordan jobber barnehagelærere for å være taktfulle og ivareta barnets subjektivitet? Tema og bakgrunn Jeg opplever at mange barn viser utfordrende atferd i barnehagen. Dette gir store daglige utfordringer og mange synes det er vanskelig å vite hvordan de bør handle overfor disse barna. Hensikt og mål I denne oppgaven presenterer jeg noen barnehagelæreres erfaringer og opplevelser med å jobbe med barn med utfordrende atferd, og hva de vektlegger i relasjonen. Målet er ikke å generalisere på bakgrunn av funnene, men å løfte en diskusjon om barnehagelæreres handlingsrom og praktisering av pedagogisk skjønn. Noe jeg anser som spesielt viktig i forhold til barn med utfordrende atferd. Teori og valg av primærkilder Jeg velger å knytte meg til den pedagogiske kontinentale tradisjonen hvor sentrale begreper er relasjon, takt og subjektivitet. Disse begrepene utgjør viktige aspekter ved pedagogisk skjønn og kan vise betydningen av å gjøre skjønnsmessige vurderinger i situasjoner med barn med utfordrende atferd. Valg av primærkilder har derfor falt på Harald Grimen, Tone Sævi, Van Manen og Gert Biesta. Deres perspektiver, samt andre forfattere bidrar til å belyse forskningsspørsmålet i avhandlingen. Metode Jeg har brukt kvalitativ metode for å besvare forskningsspørsmålet og gjennomført to fokusgruppeintervjuer, samt samlet inn praksisfortellinger. Funn Mine informanter synes det er mest utfordrende når de havner i situasjoner de ikke har erfaring med, og når de ikke kan forstå hvorfor barnet viser utfordrende atferd. De opplever at rammebetingelsene står i veien for at de kan bruke den tiden de ønsker på barn med utfordrende atferd, og de erfarer at de må handle på måter de ikke er komfortable med fordi de ikke ser noen annen utvei. Allikevel viser de en vilje og en evne til å gjøre skjønnsmessige vurderinger i enkelttilfeller og de er bevisste sitt etiske og profesjonelle ansvar som handler om å gjøre det de anser som det beste for barnet.