Motivasjon i skolen : en kvalitativ studie av hva rektor tenker om lærernes motivasjon

Abstract

I denne avhandlingen har jeg undersøkt hvordan rektorene i den videregående skolen tenker om lærernes motivasjon og i hvilken grad de er opptatt av å motivere lærerne for arbeidet de skal gjøre. Lillemyr (2007) sier at innsikt i motivasjon er av grunnleggende betydning for ledere i deres daglige ledelse av organisasjonen generelt, og i deres strategiske personalledelse generelt. På bakgrunn av dette har jeg formulert følgende problemstilling: Hva tenker rektor om lærernes motivasjon? Hensikten med prosjektet var ikke at jeg skulle komme med noen fasitsvar. Målet var at jeg gjennom denne avhandlingen kunne få frem hvordan noen rektorer utfører den delen av arbeidet som handler om å motivere lærerne. I tillegg var det et lite mål for meg å kunne bevisstgjøre rektorene med tanke på hva de kan gjøre for å opprettholde motivasjonen til lærerne. Det er lærerne som er i daglig kontakt med de menneskene skolen er til for, nemlig elevene. Å motivere lærerne vil dermed si å inspirere dem slik at de i sin tur kan motivere elevene til læring og utvikling. Jeg har i hovedsak benyttet meg av Selvbestemmelsesteorien til Deci og Ryan som jeg presenterer nærmere i kapittel 3. Den beskriver blant annet hvordan tilfredsstillelse av de grunnleggende psykologiske behovene autonomi, kompetanse og tilhørighet danner grunnlag for indre motivasjon (Deci & Ryan, 1985). Teorien tar også for seg ulike former for ytre motivasjon der en søker å oppnå en form for selvbestemt ytre motivasjon. Jeg har valgt å benytte meg av kvalitativ metode i denne avhandlingen. Jeg har gjennomført dybdeintervjuer med tre rektorer som arbeider i en videregående skole i Bergensområdet. Disse intervjuene har hatt en varighet på 1,5 time. I arbeidet med analyse har jeg benyttet meg av tematisk analyse der jeg har brukt de fire kategoriene motivasjon, autonomi, kompetanse og tilhørighet som utgangspunkt. Funnene i denne avhandlingen gjelder bare for de respektive skolene og kan ikke generaliseres videre. Hovedfunnene mine må være at rektor ser på seg selv som en støttespiller og en tilrettelegger for lærerne. De har god innsikt i hva som er motiverende og hva som ikke er motiverende. De trekker også frem utfordringen ved at det blir mye «her og nå» -­‐

arbeid som tar fokus. Dette fører nok til at det blir mindre muligheter til å drive forebyggende motivasjonsarbeid. Ellers er det interessant å legge merke til hvordan rektorene henviser til avdelingslederne. Det var faktisk flere ganger der de mente at jeg burde intervjuet avdelingslederne og ikke dem selv for å få svar på det jeg lurte på.